Sanger om oss

«EN KAN FORT tenke at: hvem er nå jeg å elske? Kanskje jeg ikke kan elskes? En mørk tanke. Men kan jeg bli noen andre, kan noen elske meg da», spør folkekjære Frida Ånnevik i sangen «Andre å elske», på sitt nye album «VI», den 6. i rekken. 

Mye har endret seg når det gjelder folks holdninger til skeive siden Ånnevik slapp debutplata «Synlige hjerteslag» i 2010. «Da jeg begynte som skeiv artist, var det kjempedumt. Ikke at det å være skeivt er dumt, men det var en merkelapp. Før begrenset den mye mer», sa visesangeren til Blikk i fjor. 

Selv har den spellemannsvinneren også brukt tid på å bli fortrolig med være et skeivt forbilde. Men hun har kommet til at om hun skal være synlig som artist, så må hun også være synlig skeiv. Det handler også om å være det forbildet hun selv hadde savnet i oppveksten. Som mange andre som vokste opp på bygda for over 30 år siden, visste hun knapt om andre lesbiske og homofile i nærmiljøet. 

Derfor sier hun også tydelig fra om hvem hun er når hun gjør skolekonserter. «Jeg skulle ha ønsket at noen kom på skolen min og sa det høyt, uten at verden raste fullstendig. Jeg tenkte da at om noen gjorde det, så ramlet alt fra hverandre, da detter bakveggen ut og gulvet forsvinner. Men man kan si det høyt i et rom, og interiør- og eksteriør står like støtt.»