Om menstruasjonsblod utgytes på scenen vites ikke, men en tradisjonell konsert blir det neppe når popartisten Jenny Hval entrer Vulkan Arena 14. september. Med sine to siste soloalbum «Innocence is Kinky» og «Apocalypse, girl» har Jenny Hval nådd et stort publikum og internasjonal anerkjennelse. Artisten har en markant stemme og utradisjonelle arrangementer innlemmer elementer av poesi, prosa, performance og film. På Vulkan Arena får publikum i Norge for første gang høre saftige smakebiter fra albumet «Blood Bitch» live.

Selve albumet slippes 30. september, men fans har allerede kunnet nyte to singler og videoer, «Female Vampire» og «Conceptual Romance». På det blodferske albumet utforsker Hval konseptet blod, fra det som sildrer ned fra en vampyrs munn til menstruasjonsblod:
–Det reneste og mest kraftfulle, men likevel mest trivielle, og mest skremmende blodet: menstruasjon. Den hvite og røde toalettrullen som binder sammen jomfruer, horer, mødrene, heksene, drømmerne og elskerne, skriver Hval i introen om sitt album.

«Blood Bitch» er Jenny Hvals mest personlige album hittil. Med det sikter hun til lyden, ikke tekstene.
–Det er min lyd. Jeg har ikke gått noe særlig igjennom et produksjonsfilter og bruker ikke et band. Vi (produsent Lasse Marhaug og Jenny Hval, journ. anm.) har latt lydene jeg har lett etter styre hvordan albumet ble komponert. Hva som er mest personlig tekstmessig tror jeg er litt opp til lytterne å definere, sier Hval til Blikk Nett på café Peloton i Torggata. Hun kommer rett fra øving i lydstudio.

Vampyren på turné
For popartisten er spillefilmer og popmusikk nært forbundet. Hun har lett etter filmlyd og latt seg inspirere av synthlyden fra 70-tallets horrorfilmer og temaer som blod, vampyrer og penger.
–I horrorfilmer dukker den unge uskyldige jenta opp. Blodet symboliserer både menstruasjon, smerten og såret. Den armen som faller av, oi! Ting som blir drept. Jeg prøver ikke å snu det på hodet, men gjøre noe med det i mitt språk, forklarer Hval.

Musikeren, som også har skrevet romanene «Perlebryggeriet» og «Inn i ansiktet», forsøker å si noe om hvordan klisjétemaene hun tar opp henger sammen i samfunnet.
–Vampyren blir kanskje musikeren på turné i det ene øyeblikket og det kapitalistiske samfunnet og Høyre-regjeringa i det andre. Det har forgreninger utover. En sånn energi og leting etter filmlyd er det nærmeste jeg kan komme hva plata handler om.

Hval sjekker en tekstmelding og unnskylder seg med at hun er på jakt etter en symaskin. Det skal sys kapper som kun skal brukes en kort stund på scenen.
–Vampyraktige kapper?
–De ser mer ut som frisørkapper. Multibruk kan vi si …

Vampyr eller ikke, vi lukter blod.

Les hele intervjuet med Jenny Hval i Blikks oktobernummer.

Jenny Hval, Ultimafestivalen, Vulkan Arena, 14. september kl. 21.00

Se videoen til «Conceptual romance» fra «Blood Bitch»