Dansk Folkeparti, Konservative og store deler av Venstre sa nei til å avskaffe forbudet mot homoekteskap. Men de var i klart mindretall. I dag ble det avgjort: Alle kan gifte seg i kirken.
I 1989 ble Danmark det første land i verden som tillot registrerte partnerskap mellom homofile. Axel og Eigil Axgil var det første homseparet som lot seg registrere. Folketinget har debattert homoekteskap en rekke ganger, men det er først i 2012 at det har lyktes å samle et flertall for forslaget.

Det har altså tatt lang tid for Folketinget å ta en beslutning, men etter årelange debatter er det endelig klart: fra 15. juni kan alle dansker inngå ekteskap, uavhengig av seksuell orientering.

Statsminister Helle Thorning-Schmidt er stolt av den nye loven og meningsmålingene viser at hun har flertallet med seg. Både den danske befolkningen og et stort antall prester i den danske folkekirken støtter loven.

Danmark har tradisjonelt vært regnet som liberalt og progressivt, men etter innføringen av registrerte partnerskap i 1989 stoppet det liksom opp. Både Norge og Sverige har innført ekteskapslov, mens danskene har nølt lenge.
– Etter partnerskapsloven tok man ting for gitt, sier Danmarks kulturminister Uffe Elbæk i en kommentar til Blikk Nett. Elbæk er Folketingsmedlem for Radikale Venstre.

Selv fikk han sin Jens i Århus Rådhus i 2007. Eller rettere sagt, de inngikk registrert partnerskap som det så klinisk heter, når to av samme kjønn gifter seg.
– På et eller annet tidspunkt følte vi at vi var i mål. Hele attityden bar preg av at vi kunne slappe av. Det er en av de største truslene lhbt-miljøet står overfor.

15. juni er det slutt på forskjellsbehandlingen. Det har Uffe Elbæks regjering sørget for.

Vakkert og mangfoldig
En av pådriverne i ekteskapsdebatten er Manu Sareen, minister for likestilling, kirke og nordisk samarbeid og representant for partiet Radikale Venstre. I et intervju med den danske avisa Politiken beskriver Sareen dagen som «historisk».
«Det er frisinnet, det er mangfold, det er likestilling, det er toleranse og det er vakkert», sier Manu Sareen til Politiken.

«I 1989 fikk man muligheten til å registrere partnerskap i Rådhuset. Men muligheten til å bli viet løfter likestillingen opp til et helt annet nivå. Det er en sidestilling mellom par av samme kjønn og par av forskjellige kjønn – og det er kjempeflott», sier Manu Sareen.

Ministeren er ikke enig i kritikken som påstår at han er i ferd med å ødelegge folkekirken når han tvinger en politisk beslutning inn i en religiøs institusjon.
«Vi gir prester muligheten til å si nei. Det er det som er det fantastiske med dette forslaget. På den ene siden gir vi par av samme kjønn muligheten til å bli viet i rådhuset og i kirken», sier Sareen og legger til,

«Men samtidig rekker vi en hånd ut til prester og sier at de som ikke ønsker å vie homofile par, de skal slippe. Vi anerkjenner at når det er snakk om teologi, så er det noe som tolkes forskjellig. Om en prest ikke vil vie et homofilt par, så kan paret fortsatt vies i kirken – det vil bare være en annen prest som vier dem», avslutter Manu Sareen, minister for likestilling, kirke og nordisk samarbeid.

Varsler søksmål
Til tross for flertall er det enkelte som ser på lovendringen som et brudd på grunnloven og varsler søksmål mot staten.

Kristendemokratene planlegger et gruppesøksmål mot staten melder avisa Politiken.
«Folketinget krenker religionsfriheten og bryter dermed grunnloven. Derfor arbeider vi nå videre med en rettssak mot staten for å verne om religionsfriheten og for å beskytte de av landets borgere som føler seg krenket i sin tro», sier formann i Kristendemokratene, Per Ørum Jørgensen til Politiken.