Terje Strømdahl og Emil Johnsen spiller far og sønn som plages av skam og forakt i «Natten er dagens mor» som settes opp på Nationaltheatret 10. januar. En gråtung tirsdagsettermiddag i november presenterte Riksteatret sitt vårprogram for 2015. Vi serveres smaksprøver på utvalgte stykker, og en opplagt Kåre Conradi intervjuer skuespillere og regissører. Strømdahl sitter ytterst på scenen i en mørkeblå sofagruppe på scenen og åpner ballet.– «Natten er dagens mor» handler om alkoholisme, en mann som ødelegger sin familie når ruspersonligheten hans tar over. Han går fra snill mann til monster. Det kan være omstendigheter fra barndommen som legger filtre på det han sier. Den dualiteten finnes i oss alle. I perioder i livet bærer vi på en livssmerte som er for mye, slik at vi projiserer den på våre nærmeste, forteller Terje Strømdahl. Den kjente skuespilleren, som har vært åpen homo i en halv mannsalder, skal gestalte faren i det tette og intense dramaet som handler om en familie i oppløsning. Settingen er et sjuskete hotell i Skåne. Dystre familiehemmeligheter brettes ut i høyt tempo i stykket. 10. januar settes forestillingen opp på Nationaltheatret, før ferden fortsetter med Riksteatret ut i det vidstrakte Norge fra 25. februar.
Et frigjøringsstykke
På scenen er Strømdahl flankert av Emil Johnsen, som skal spille den 16 år gamle sønnen David. Hans rollefigur leter etter sin seksuelle identitet og er i ferd med å løsrive seg fra familien.– Dramaet er ikke et stillestående portrett av en dysfunksjonell familie. Ingen har lyst å gå og se på et portrett. Det er et oppgjørets stykke, et frigjøringsstykke. David-rollen er alter egoet til Lars Norén, forklarer Johnsen. «Natten er dagens mor» ble for første gang satt opp i 1982 i Malmö Stadsteater. Stykket ble Noréns store gjennombrudd sammen med oppfølgeren «Kaos er nabo med Gud», og et av dem som betyr mest for dramatikeren selv, ifølge en personlig hilsen fra han til avtroppende teatersjef Ellen Horn. Stykket bygger på Noréns egne livserfaringer. Resten av troppen som skal levendegjøre «Natten er dagens mor», består av Glenn André Kaada (Georg), Ellen Horn (mor) og regissør Kjersti Horn. Bak ensemblet i sofagruppen vises stykkets plakat på storskjerm, et bilde av hele familien i sengen. Tablået forteller at familiemedlemmene er nære og samtidig ikke nære. At teaterstykket dreier seg om familiekjærlighet, seksualitet og skam. At David, som ser rett på tilskueren, er hovedfiguren.
Seksuell tvil
Skuespilleren Emil Johnsen, som nå skal gestalte David, har nettopp spilt inn en spillefilm «Alt det vakre» som bygger på «Munchen - Aten» av Lars Norén.– Der strever også en mann mye med å ha sex med samboeren sin, i en scene ser han to menn ha sex på et tog. Hvorpå han legger seg i fosterstilling. Norén har også veldig mye av det temaet i den trilogien som handler om hans oppvekst. (Den tredje heter «Stillheten». Journ anm.) Han har skrevet mye om seksuell tvil og leting etter en seksuell identitet, forteller Johnsen. Johnsen mener at Davids seksualitet ikke er klart definert fra dramatikerens side, at han ikke nødvendigvis er homofil.– Han er en 16-åring som leter etter sin identitet. Norén har tydeligvis vært innom den svingen selv, for i flere av stykkene har jeg-karakteren spørsmål som handler om homoseksualitet. Moren i «Stillheten» sier «Nå får du bestemma deg, är du homofil eller inte?» Spørsmål som Norén har gitt karakteren uten at han vil si om han er det eller ikke, forklarer Johnsen.
Alkohol og skam
Om David forteller Johnsen videre at han er ekstremt folkesky. Han kommer seg ikke ut og lever klaustrofobisk. Men ifølge Johnsen er han ikke en håpløs karakter.– Han har en kunstner i seg, han har et driv. Jeg vet ikke hvor mye han skammer seg for at han tar på seg mammaens leppestift. Han føler seg smartere og mer intellektuell enn resten av familien. Det virker også som han forakter broren sin i tillegg til faren, de er begge reaksjonære og konservative, «medelsvensson», forklarer Johnsen, idet Strømdahl slår seg ned ved siden av oss. – Hvor kommer skammen i familien fra?– Den er kanskje knyttet til farens seksualitet. Han sier i en lang monolog at han aldri har likt å ligge med kvinner. Man kan jo spørre seg hva hans alkoholisme kommer av. Han skammer seg enormt for at han drikker, han lyver jo om det hele tida, svarer Johnsen, og Strømdahl plukker opp tråden. – Det er alltid tegn til noe homoerotisk i stykkene til Norén. Man kan jo tenke at faren er bifil eller homoseksuell. Det er ikke sikkert, det er vel bare det at han har måttet svelge mannsrollen i 1954. Og han har vel ikke helt klart å håndtere det kvinnelige verken i seg selv eller hos sin kone. Det at han ikke får til å elske kvinnen resulterer i at han forakter henne.
Desperat leting
Strømdahl har også tenkt at rollefiguren David er homse, men Johnsen er ikke helt enig.– Jeg tror ikke han vet det helt selv. Han leter desperat etter seg selv. Og selvfølgelig etter sin seksuelle identitet, sier Johnsen. – Jeg tror Emil har rett. Det er mer spennende å spille det sånn. Det var lettvint sagt av meg. Jeg har tenkt på han som homofil, men det behøver han ikke å være, sier Strømdahl, ser ned på skrittet til Johnsen og kommenterer med et reveaktig glis. – Hvorfor sitter du og klør på …? Å ja, det er skjorta di ja.Johnsen smiler og proklamerer: «Jeg gjør hva faen jeg vil!» Det ligger an til å slå gnister på scenen mellom de to skuespillerne. Prøvene har nettopp begynt, og Johnsen tror det blir både gøy og utfordrende å spille mot Strømdahl, som «tar mye plass».– Da gjelder det å ta plass selv også, påpeker Johnsen. – Hvordan blir det å spille mot Emil?– Det er allerede skjønt, det. Jeg snakket med Kjersti Horn, og da sa jeg, og det vet ikke du, Emil, da sa jeg: «Jeg regner med at det er Emil Johnsen». «Hvordan visste du det», sa Kjersti. «Nei, det visste jeg ikke, men da er vi enige.» Strømdahl mener bra skuespill har med nærhet og åpenhet å gjøre, og ikke bare kunne teksten.– Å kunne bruke kildetekst, som er en selv. Skuespill er jo møter mellom mennesker, og Emil våger å møte meg. På scenen oppstår private scener, selv om publikum skal oppfatte det som personlig. Så hjelper det jo også å like hverandre, sier Strømdahl og ser bort på Johnsen.
Svart humor
Om Strømdahl og Johnsen er gode kolleger, er det lite uttalt kjærlighet å spore mellom far og sønn på scenen. Ifølge Johnsen forakter David faren sin ekstremt mye, samtidig som han hater seg selv for å hate sin egen far.– Han lengter etter en far. «Kan du ikke bli far snart?» spør han. Det er veldig dobbelt. David ønsker at moren, som er ganske passiv, skal velge han i stedet for buktalerdukken som sitter der inne. Samtidig lurer han mye på om han selv er faren sin. Er jeg sånn? Kommer jeg til å bli sånn? Skal jeg på galehus? Likner jeg på han? Et sted i stykket som jeg synes er ganske kult skrevet, prøver han ut sveisen til faren sin. Han prøver ut hvordan det er å ha håret sånn, sier Johnsen mens han forsøker å flate de uregjerlige krøllene sine og legge dem til siden. – Og så spør faren: «Liker du ikke frisyren min, da?» Og David svarer: «Jo, den er helt perfekt. Den gir et ubehagelig ryddig inntrykk.» – Projektiv identifikasjon heter det, forklarer Strømdahl og snakker om en form for psykologisk forsvarsmekanisme som er klassisk for personer med alvorlige personlighetsforstyrrelser. – Hvorfor ble «Natten er dagens mor» Noréns gjennombruddstykke?– Det er fantastisk skrevet. Rett og slett, kommer det kjapt fra Johnsen. – Stykket berører noe mennesker kan kjenne seg ekstremt igjen i, om de lever i dysfunksjonelle familier eller ikke. Norén klarer det noen ganske få klarer. Han skriver om mennesker som har det jævlig, men dialogen er så full av intelligens og humor at den bærer. Noréns svarthet har også veldig mye humor. Du kan både le og gråte av stykket. Det er ingen som har lyst å se på noe som bare drar deg ned. Livet ser ikke ut sånn ut.
