Flertall for utvidet straffelov

Høyre vil inkludere transpersoner og antisemittisme i straffelovbestemmelsene om diskriminering og hatkriminalitet.

Nylig leverte stortingsrepresentanter for Arbeiderpartiet et representantforslag om å inkludere kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk i straffelovbestemmelsene om diskriminering og hatkriminalitet. Representantforslaget er en oppfølging av vedtak på Arbeiderpartiets landsmøte om å bedre kunnskapen om hatkriminalitet gjennom blant annet å registrere omfanget av hatkriminalitet mer nøyaktig enn i dag.

I et intervju med Blikk Nett forrige uke uttalte stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen (Ap) og leder av Arbeiderpartiets homonettverk, Jon Reidar Øyan, at de forventer et flertall i Stortinget for forslaget.

Bredt flertall

Leder i Åpne Høyre, Helge Ytterøy L'orange, sier i en kommentar til Blikk Nett at Høyre har jobbet med de samme problemstillingene rundt straffeloven i lang tid.

– Jeg er veldig glad for at det er så bredt flertall i denne saken. Det er hull i lovverket, men nå er det altså flertall for å tette disse, sier Ytterøy L’orange.

I april i fjor lanserte Oslo politidistrikt sin hatkrimrapport for 2016. Rapporten viste blant annet at stadig flere hatkrimsaker mot lhb-personer fører til forelegg eller tiltale. Antallet anmeldelser av hatkrim mot lhb-personer har økt fra 33 tilfeller i 2015 til 41 i 2016.

Med dagens registreringssystem for hatkriminalitet blir transpersoner usynlig i statistikken. Det fikk Ingrid Frivold erfare da hun skulle anmelde et overfall i fjor. Frivold ble slått ned på byen fordi hun går i kvinneklær, og politiet ba henne anmelde hendelsen som hat mot homofile, noe Frivold nektet.

– Hvis jeg hadde sagt ja og latt overfallet registreres som hatkriminalitet mot homofile, så ville det usynliggjort hatkrim mot transpersoner, uttalte Ingrid Frivold til Blikk Nett.

Ytterøy L’orange roser Ingrid Frivold og andre som deler sine erfaringer.

– Personlige historier aktualiserer problemstillingen, sier lederen i Åpne Høyre.

Flere hull i lovverket

Høyre fant også andre hull i straffeloven. På lik linje med trans, finnes det ingen kategori for hatkrim basert på antisemittisme. Antisemittisme må eventuelt føres inn som tekst – og da blir det ikke søkbart. Det mener Høyre er en åpenbar mangel i dagens lovverk.

– Når antisemittisme ikke er listet som hatkrim-grunnlag vil ikke gjerningspersonens motiv kunne anvendes som et straffskjerpende moment, sier Helge Ytterøy L’orange.

Ifølge Høyre har politiet selv ytret ønske om at transpersoner og antisemittisme inkluderes i straffelovbestemmelsene om diskriminering og hatkriminalitet.

– I arbeidet med disse spørsmålene har Høyre gått gjennom årsrapportene til blant andre hatkrimgruppa ved Manglerud politistasjon i Oslo, og vi ser at de også etterlyser bedre verktøy for å kunne registrere hatkriminalitet. Men dette gjelder ikke bare Oslo. Det må være likt over hele landet, sier Helge Ytterøy L’orange.