Palestinske Raed Mohamad Basha kom inn i Norge den illegale veien via Storskog, syriske Nader Turkmani som kvoteflyktning til Bergen. Men fluktgrunnen er den samme for de to flyktningene. De vil ha et liv med grunnleggende menneskerettigheter. –Jeg er veldig veldig glad for å være her i Oslo og se alle regnbueflaggene. Det betyr utrolig mye for meg. Her er et yrende liv, til forskjell fra i Vadsø, der jeg bor. Folk i nord er så snille, men etter ni måneder føler jeg meg veldig alene som homofil, sier Raed Mohamad Basha på åpningsarrangementet «På flukt fra forfølgelse» på Pride House, et samarbeid mellom Amnesty International, FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetmangfold og Skeiv Verden.Mens Raed Mohamad Basha og Nader Turkmani deler sine personlige erfaringer, presenterer Graeme Reid, leder for Human Rights Watch situasjonen for lhbt-flyktninger rundt omkring i verden.–60 millioner mennesker er på flukt i verden i dag, det vil si én av 122 mennesker, fastslår Reid. –Vi har ikke nøyaktige data på lhbt-personer, men de har spesielle utfordringer, fordi de blir forfulgt eller lever i frykt for å bli forfulgt. I krisetider kan familie ofte være det eneste stedet man kan søke tilflukt, og lhbt-personer risikerer å miste sine nære hvis de er åpen om sin seksualitet.
Trakassert av asylsøkere
Blant 19 homofile syriske flyktninger i Libanon som Human Rights Watch intervjuet hadde halvparten opplevd vold eller blitt kastet ut av familien, og fem hadde fått dødstrusler. Libanon skal være et tryggere sted, men også der blir det rapportert om overgrep fra interne sikkerhetsstyrker.Et annet eksempel fra arbeidet med å dokumentere lhbt-personers liv på flukt er et lesbisk par, opprinnelig fra Yemen.–En av de fluktet fra et tvangsekteskap i Yemen, men familien fant henne og hun ble holdt fange og slått i tre måneder. Hun forsøkte å ta sitt eget liv. Paret er nå i Hellas der de blir trakassert av andre asylsøkere. “Hvorfor er du ikke tildekket? Hvorfor kler du deg som en mann? Er du en gutt eller jente?”, forteller Reid til salen.Paret kommer ifølge Reid sjelden ut av rommet deres, kun når det er nødvendig.–I intervju med asylmyndighetene, lo den mannlige intervjueren av deres situasjon, sier Reid.
Kan miste FN-status
Den fjerde paneldeltakeren, Fadi Saleh, jobber med en doktorgrad om beskyttelse av lhbt-personer på flukt. Saleh mener lhbt-flyktningers faktiske tilgang til den beskyttelsen som FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) tilbyr er mangelfull, og at det varierer fra land til land hvor god den er.–I UNHCR faller lhbt innunder det vaget begrepet «sosial gruppe». FNs generalforsamling har ikke fattet noe vedtak for lhbt-personer spesielt. Det vil si at UNCHR må forholde seg til lovene i den enkelte stat, sier Saleh.Saleh har gjort feltarbeid i Tyrkia, der FN-flyktninger ikke får lov til å jobbe og der de kan miste sin status som FN-flyktning hvis de arbeider illegalt.–Flere blir drevet ut på det svarte arbeidsmarkedet eller inn i prostitusjon, hvor de er mer utsatt for overgrep. Mange lhbt-personer har derfor valgt sjøruten eller andre farlige fluktruter. Jeg vil ikke en gang begynne å fortelle om hvor forferdelig den reisen er for transkvinner, påpeker Saleh.Ifølge Saleh har syriske flyktninger generelt fått mye medieoppmerksomhet, som de fortjener.–Men vi må ikke glemme alle lhbt-personer i andre land, som i for eksempel Egypt, andre land i Nord-Afrika og i Gulf-regionen. Der forfølges de systematisk, og det er ikke et tema i FNs generalforsamling, sier Saleh.
Verste halvåret i mitt liv
Nader Turkmani er en av dem som har bodd i Tyrkia, dit han kom via Egypt og Jordan.–Vi måtte dra fra Syria. Jeg forlot mitt hjemland og dro til Egypt, der jeg bodde i litt mer enn et år før den politiske situasjonen der ble for farlig, forteller Turkmani til salen. Han dro til Jordan og bodde der et halvt år.–Det var den verste perioden i mitt liv, fastslår Turkmani. Stemmen bryter.–Vi hadde ikke tilgang til helsetjenester og fikk ikke vanlig jobb, men måtte ut på det svarte markedet. I tillegg var politiet etter oss hele tiden, og vi ble arrestert hvis de fant oss på en svart jobb, forteller han.I Jordan søkte Turkmani om FN-beskyttelse, en prosess tok to og et halvt år.–Systemet er sendrektig og noen saker blir bare liggende, sier Turkmani, som dro fra Jordan til Tyrkia, der han hadde noen av de samme utfordringene som i Jordan, men ikke på langt nær så ille. I en periode var Turkmani også med på en drive en kafé for lhbt, før han fikk komme til Norge. I Bergen ble han tatt i mot med åpne armer og hjulpet med å få alle papirer i orden.
Folk ble kidnappet
Ifølge Basha er homoseksualitet et stort tabu i Syria, og han kunne ikke leve åpent i samfunnet. Han risikerte dessuten livet sitt hver eneste dag, på vei til universitetet i Damaskus. Da han i tillegg ble innkalt til å gjøre militærtjeneste, bestemte han seg for å flykte til Norge.–Hver dag hørte vi raketter og historier om folk som var blitt kidnappet av ekstremistiske grupper og til og med regimet, forteller Basha, som opprinnelig er fra Palestina. Sjøveien over fra Tyrkia var et for farlig alternativ, så han dro via Russland over Storskog. Ruten gikk med fly til Moskva og Murmansk, den siste delen med bil og sykkel til Storskog.–Jeg tror smuglerne hadde en avtale med grensevaktene, fordi det er mye korrupsjon i Russland. Vi slapp lett igjennom, men etterpå begynte problemene og forhandlingene mellom Norge og Russland. Nå er jeg bare veldig glad for å leve i Norge, med et håp, sier Basha.Basha flyktet ikke bare fordi han ble tilkalt til militærtjeneste, men fordi han alltid har drømt om å dra til Europa, der han kan være seg selv som homofil.–Jeg har familie i Tyskland, men jeg ville starte fra scratch, fordi de ikke vet at jeg er homo og jeg ikke ville leve i frykt som jeg gjorde i Syria, forteller Basha til Blikk Nett.–Jeg kontakter mine foreldre hver dag for å sjekke om de er ok, sier Basha, i det en publikummer på vei ut av salen skyter inn:–Det er ikke så ille i Vadsø da ...
