Fortsatt utsatt for «ren fortielse»

Publisert

23. juli ville hele Norges Alf Prøysen fylt 100 år. Da Ove Røsbak i 2004 slapp nyheten om at den folkekjære dikteren og artisten var bifil, vakte det ramaskrik i kulturnorge. Ti år etter mener Røsbak at han fortsatt er utsatt for «ren fortielse». Forfatteren Ove Røsbak (55) skrev biografien «Alf Prøysen. Præstvægen og sjustjerna» i 1992. I forbindelse med 90-årsjubileet for Alf Prøysen i 2004 skrev han en kronikk i Dagbladet der han offentliggjorde at Prøysen var bifil. Da hadde han tiet i tolv år om at han hadde kilder som hadde bekreftet dette til han mens han jobbet med biografien om den folkekjære dikteren og artisten. Dermed ble det et ramaskrik uten like. Røsbak ble beskyldt for å være en spekulativ løgner som skitnet til Prøysens minne.– Hvorfor valgte du å gå ut med disse opplysningene så lenge etter at du hadde skrevet biografien om han?– I 2004 skulle det komme en tv-serie om Prøysen produsert av det frittstående produksjonsselskapet Fabelaktiv. Det var mens de gjorde research til serien at de begynte å kretse omkring temaet. Siden 1992 hadde informasjonen fra kildene mine bygd seg opp i meg som noe som måtte ut. Som leser vil man ikke skjønne Prøysens innstilling til språk og liv dersom disse opplysningene er utelatt. Som biograf tenker jeg at det er noen basale opplysninger en burde vite om for å forstå et menneske fullt og helt. Prøysen var en mann som følte seg utstøtt og syndig, og nettopp derfor klarte han å sette seg så godt inn i de utstøttes tankegang. Jeg hadde håpet på at Norge var mer modent for disse opplysningene i 2004, sier Røsbak. Ove Røsbak skrev biografien Alf Prøysen. Præstvægen og sjustjerna i 1992. I august kommer den ut i revidert utgave med opplysningene om Prøysens legning som han ikke tok med forrige gang.

Forelsket i sambygding

Like før utgivelsen av biografien «Alf Prøysen. Præstvægen og sjustjerna» i 1992, ringte Røsbak til Prøysens enke.– Else bekreftet til meg at Prøysen på forlovelsesdagen deres hadde sagt at han hadde vært forelsket i sambygdingen Knut Fjæstad (se faktabok, red anm), og at han også forelsket seg i menn. Forutsetningen for at Else fortalte meg dette, var at det ikke skulle komme offentligheten for øre. Det er klart at jeg vurderte å ta med disse opplysningene i 1992, men den gangen satt jeg ikke inne med like stor kunnskap som jeg gjorde tolv år senere. I 1992 hadde jeg ikke tilgang til brevvekslingen mellom Prøysen og Fjæstad. Og det var ikke før etter utgivelsen av boka at jeg ble pumpet så til de grader med mer informasjon fra Prøysens nære venn og samarbeidspartner, Alf Cranner.– Har det vært noe kontakt mellom deg og Prøysen-familien de siste ti årene?– Jeg møtte Elin Prøysen tilfeldig på gata i Oslo i etterkant av alt oppstyret og ble bryskt avvist med at «dette vil jeg ikke høre noe om». Jeg sendte Prøysen-familien et brev hvor jeg beklaget smerten som alt dette hadde ført med seg, men det brevet fikk jeg aldri noe svar på. Jeg tror nok at Prøysen-familien har holdt seg bevisst unna meg. Jeg har ikke blitt invitert på noen offentlige Prøysen-tilstelninger eller feiringer siden den gang.

Samtalen med Kim Friele

Etter kronikken som sto på trykk 10. juli i 2004, ble Røsbak voldsomt kritisert av store norske kulturpersonligheter som Erik Bye, Nora Brockstedt, Ole Paus og Anne-Cath Vestly. De beskyldte han for å skitne til Prøysens minne. – Hvis dette var noe de kjente til, hvorfor tror du det var så ille for dem at det ble offentliggjort? – Disse personene var alle tidligere samarbeidspartnere av Prøysen, og jeg vet at Vestly visste det kjempegodt. Jeg tolker det som et maktgrep. Prøysen ble fra alle kanter presset til å jobbe hardere. Prøysen var og er et ikon som må ivaretas. Jeg er veldig glad for at Dagbladets debattredaktør den gangen, Knut Olav Åmås, skar igjennom midt oppi alt oppstyret etter kronikken og gjorde meg oppmerksom på Prøysens samtale med Kim Friele i 1967, hvor Prøysen hadde sagt følgende til Friele: «når folk tramper på grava mi, da er det på tide å komme ut med dette». Les resten av intervjuet i BLIKKs augustnummer.

Powered by Labrador CMS