21. februar er det premiere på «Vi som føler annerledes» som spør hvorfor homofile fortsatt blir svette når de skal si det til mamma, og hvorfor homser fortsatt har sex i parker og pissoarer. Regnbueflagget vaier i iskald januarvind utenfor London Pub i Oslo sentrum. Homoutestedet som nylig feiret 35 år, ligger et veskekast fra sceneinngangen til Det Norske Teatret. Blikk skal være flue på veggen på den aller første leseprøven på «Vi som føler annerledes» som har premiere 21. februar. Teaterstykket er basert på boka med samme navn som Øyvind Eckhoff ga ut under pseudonymet Finn Grodal i 1957. På den tida ville de aller færreste ha våget å gi ut en bok med homotema med sitt eget navn på omslaget. Teaterstykket stiller spørsmål ved hvorfor det fortsatt er så vanskelig for mange homofile og lesbiske å leve åpent. At homo fortsatt brukes som skjellsord i skolegården. At du fortsatt risikerer å bli slått ned på gata hvis du går hånd i hånd med kjæresten. Den svenske regissøren Carl Johan Karlson (30) har samarbeidet tett med dramaturg Carl Morten Amundsen (54) om manuset. Stykket er inspirert av saksprosaboka til Eckhoff, men bare tittelen er identisk med klassikeren. «Vi som føler annerledes» har syv forestillinger på scene 3 i Det Norske Teatret.
Spent stemning
«Gurgle, gurgle. Klakk, klakk, klakk.» I det nakne dansestudioet som for anledningen brukes som møterom, går skuespiller Gard Skagestad rundt og varmer opp stemmen. Én for én kommer resten av skuespillerne, inspisient, regissør, dramaturg og tekniker inn i rommet, hilser og klemmer hverandre. Stemningen er spent og med nysgjerrig fortegn. «Velkommen tilbake, Carl Johan, vi hadde jo stor glede av å ha deg her for to år siden. Det er et spennende prosjekt, og det er viktig å snakke om disse temaene. Jeg håper vi når fram», sier teatersjef Erik Ulfsby i en kort intro til leseprøven. Prosjektet er i gang. – Når du leser «Vi som føler annerledes», er det forbløffende at den ble utgitt i 1957. Du tror jo at den er fra slutten av 1800-tallet, kickstarter Carl Johan Karlson.Karlson har selv vært homopolitisk engasjert i RFSL og i Stockholm Pride. Han er utdannet ved Dramatiska Institutet i Stockholm og hadde sin praksisplass ved Det Norske Teateret, der han regisserte «Våre föreldres seksuelle nevroser».
… som kakerlakker
Karlson har også hatt regien på «Det normala livet» på Örebro Länsteater og «Slutstadier» på Stockholms Stadsteater. For tida er han husregissør på Riksteateret i Stockholm.– Vi har hatt mange avgjørende seiere, men argumentasjonen fra 50-tallet har på visse områder nesten ikke rørt seg en centimeter fra sånn som RFSL (Sveriges LLH, journ. anm) forholder seg til homokulturen den dag i dag, fortsetter han, mens han fekter med hendene. – Til tross for at totalitære samfunn og systemer har forsøkt å undertrykke homoseksuelle, så har de ikke lykkes. Jeg pleier å si at homofile er som kakerlakker, de er de eneste som kommer til å overleve en atomkrig …, sier Karlson. Latter rundt møtebordet i dansestudioet. – Det spiller ingen rolle om du er i det mest totalitære Iran eller hvilken tid du lever i, menneskets behov for begjær, lyst og intimitet har alltid vært mer kraftfullt. Og denne kjensgjerningen er ifølge Karlson supersentralt i det som teaterensemblet nå skal foreta seg.– Hvorfor skal vi gjøre det her, i et av de mest progressive landene i verden? spør Karlson retorisk. – Jeg er ikke det minste redd for at dere skal slå meg her jeg sitter. Håper jeg.
«Medelbög» som vi
De rutinerte skuespillerne, alle streite, ler høyt. De vet ikke at de neste dag skal fylle ut et Kinsey-spørreskjema om egen seksuell atferd. De banebrytende Kinsey-rapportene fra 1948 og 1953 slo fast at både menn og kvinner hadde mer sex med samme kjønn enn hva man tidligere antok. Karlson har dessuten planlagt å sende dem på «gay academy», der han vil få hjelp av både LLH og Skeiv verden. Boka «Vi som føler annerledes» handler om det som ligger utenfor normalen, det samme gjør skuespillet. Stykket består av en rekke tablåer og mindre fortellinger som alle limes sammen av temaet homoseksualitet. Hovedpersonen Ole gjennomlever en komme ut-prosess og en klassisk livskrise. Han er en slags «medelbög» som vi, ifølge regissøren, alle kan kjenne oss igjen i. – Jeg har hatt dårlig samvittighet i arbeidet mitt, innrømmer dramaturg Carl Morten Amundsen, tidligere teatersjef for Teatret Vårt i Møre og Romsdal. – Hvis jeg ser hvordan vi skildrer menneskelivet, så er heteronormativiteten enorm, også i teateret. Og det synes jeg er et paradoks. Selv om mye har skjedd på homofronten, så finnes fortsatt veldig mye av den gamle redselen og selvforakten, understreker han. Les resten av saken i februarutgaven av Blikk magasin.
