Dette er et innlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et innlegg, kan du sende det hit.

Beslutningen om at behandling for barn og unge skal regnes som utprøvende er tatt bak lukkede dører, i strid med forskning på feltet, og uten at brukerorganisasjonene var med. Dette er høyst bekymringsverdig.

Når en behandling defineres som utprøvende, mister man retten til nødvendig helsehjelp. Det betyr også at barn som trenger denne behandlingen er avhengig av Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK) og tvinges inn i forskningsprosjekter.

NBTKs uredelige og uetiske forskningspraksis har tidligere blitt avslørt av Sykepleien. Forskningstvang er uetisk. Vi må beskytte transbarn

Denne avgjørelsen skjer ikke i et vakuum.

I flere år har NBTK ropt varsko om økningen i unge transpersoner. Dette er feil som har blitt tilbakevist flere ganger.

Vi erfarer at transpersoner som har kommet ut som voksne har blitt mistenkeliggjort og nektet behandling, fordi de kom ut sent. Når transpersoner kommer ut tidligere, så er det feil det også.

Hvordan kan det ha seg at en behandling som har vært brukt i snart 40 år plutselig blir betraktet som utprøvende?

Argumenter om negative effekter av pubertetsutsettende medisiner er det mange av. Det er likevel påfallende at de tilsynelatende kun rammer transbarn. Det er langt flere cisbarn som får denne behandlingen.

Likevel er det ingen planer om å gjøre det til «utprøvende/eksperimentell» behandling for alle. En slik tilnærming er diskriminerende.

Det er et grunnleggende krav at transbarn skal ha de samme rettighetene som cisbarn.

Avgjørelsen om å innskrenke behandlingstilbudet tas basert på frykt og grunnløse bekymringer, i strid med gjeldende forskning, anbefalinger og sentrale aktører på feltet.

Det er en beslutning som er muliggjort av UKOM-rapporten (2023) som anbefalte å gjøre det til en utprøvende behandling. Fri, Skeiv Ungdom og PKI sendte i fjor et felles kommentar der vi påpeker rapportens mange faglige mangler.

Faglige mangler er dessverre et gjennomgående problem. Et annet eksempel er den nylige Cass-rapporten (2024) fra Storbritannia. I sin gjennomgang av all litteratur på transhelse og har de avslått 98 prosent av studiene.

Det er påfallende at rapporten kun har avslått studiene som viser at pubertets-blokkere og hormonbehandling er effektivt for å behandle kjønnsdysfori. Begrunnelsen er at de ikke er randomiserte og kontrollerte studier.

Alt som kan peke i negativ retning har de derimot ikke like strenge kriterier for. Der holder det med spørreundersøkelser på Reddit, artikler fra «detrans sider» og blogginnlegg der «noen mener at», for å underbygge rapportens argumenter.

Vi må kunne forvente bedre.

Fagdirektørene og NBTK sier at det ikke er nok bevis for at pubertetsutsettende behandling har god nok effekt på ungdommens psykiske helse.

Det er fordi det ikke er kjønnsbekreftende behandling. Derimot er det ment å gi en liten pause i økende redsel og dysfori.

Å ikke gi behandling er også et valg.

Det tvinger folk inn i kropper de ikke føler seg hjemme i. Det er å påføre personer flere år med unødvendig lidelse.

Det holder å lese levekårsstatistikken for transpersoner for å skjønne hvor alvorlig det er. De later som de er bekymret for barna. Dette skjer ikke fordi de er barn. Det skjer fordi de er trans.

Vi har i flere år påpekt det problematiske med den nasjonale behandlingstjenestens behandlingsmonopol, at de ikke følger internasjonale diagnosemanualer, behandling standarder eller forholder seg til relevant forskning.

Vi har i flere år krevd et verdig desentralisert helsetilbud.

Hvis NBTK ikke vet hvordan behandlingen deres virker eller hvem de skal gi den til så er ikke svaret å begrense et allerede for dårlig tilbud ytterligere.

Et bedre svar er at helsemyndighetene griper inn overfor et behandlingstilbud som ikke gir nødvendig helsehjelp og som ikke har tillit hos brukergruppen.

Svaret er å bygge opp et verdig, desentralisert og rettighetsbasert helsetilbud som følger nasjonale og internasjonale retningslinjer, diagnosemanualer og som faktisk bryr seg om oss

Organisasjonene mobiliserer til demonstrasjoner mot innstrammingene i helsetilbudet. Det blir markeringer i Oslo, Kristiansand, Bergen og Stavanger i dag fredag 26. april, så vel som i Tønsberg (27. april) og Trondheim (3. mai)

Akkurat nå, i dette øyeblikk, er det umiddelbare behovet og kravet at helseminister Jan Christian Vestre reverserer endringen i behandlingstilbudet til transungdom.

Det håper vi så mange som mulig vil være med å si tydelig fra om.