«You have to fuck the locals», sa en gang en litt misfornøyd dame vi møtte på en de årlige kvinnfolksleppene til Lesbos. Den misfornøyde var riktignok fra Liverpool, men hovedpoenget hennes var at ingen lå med henne men nøt medbrakt istedenfor. Og det betyr ikke at det ikke var noen single nyperoser blant oss, men disse hadde og har (... dette har blitt en stadig like uventet men likevel tilbakevendende tradisjon) av de utrolige praktiske årsaker, havnet under de tynnvaskede lakenene hos hverandre. Kanskje det ble litt voldsomt å skulle ligge med mennesker fra andre land. Det bryter jo helt med lesbers sjeldent forekommende one night stands. Vi føler oss rett og slett litt uvel om vi ikke kan fortsette å møtes og drikke litt kaffe og kanskje ligge litt mer sammen og slikt. For de fleste av oss er det dessuten greit å plukke blomster fra den norske fauna. Ikke så langt å kjøre den innleide flyttebilen. Ikke trenger katta di å stå tre måneder i karantene heller.
Farris i brakkvannet
Til forsvar for denne konservative utvelgelsesmetoden kan jeg jo nevne at det er veldig praktisk når folk bor på samme hotell som deg, at utvalget i rødt, hvitt og blått har holdt en ganske allright standard de fleste sesonger og at vi tross alt har vært litt kreisi likevel, fordi disse turene alltid bringer med seg nye fjes, fra forskjellige hjørner av gamlelandet.Og nå begynner jeg å nærme meg poenget mitt. For denne fuktige forsøstringen i Hellas' lillasvarte netter har ofte båret frukter etter hjemkomst. Plutselig hadde man nye par-aktige saker gående både på tvers av bekjentskapskretser, men viktigst, også på tvers av norske fylkesgrenser. Nytt giv, friskt blod, ukjente bukiser, ekser man ikke hadde vært på middag hos, vei i vellinga og en dæsj duggfriske intriger.Rett og slett en farrissprits i det gamle brakkvannet!Befriende!
Tynt slør av kroppsvæsker
For vi har jo en tendens til å svinge rundt i den samme gamle leikarringen. Nå kan jeg bare ta utgangspunkt i Oslo, fordi det er her jeg bor, men lesbemiljøet burde jo fått Ruskens ærespris hvert år. Vi bringer miljøvennlig tankegang og gjenbruk til et helt nytt nivå. Vi møtes i mørke lokaler og kjellerpuber og skåler og ler og danser og flørter og sloss og ligger med og gråter over og slår flasker i hodet på hverandre i et evig hormonelt kretsløp. Bundet sammen av et tynt slør av størknede kroppsvæsker som den silkeaktige stripen etter en mordersnegle gjennom en inngjerdet grønnsakshage.Og uansett hvor artig det kan være, for gøy har vi til stadighet og det er mange bra damer her, kan man ikke unngå at gjennomsiktige mygglarver av sladder, røverhistorier, skuffelser og gamle hemmeligheter henger i seige tråder langs barkrakkene.
Lokale delikatesser
Og det er her jeg håper sommeren kommer oss til unnsetning. Myke kvelder i sørlandsbyer, hytteturer, storbyferier, fest i fjæra, reiser til fjern og nær, og ikke minst Skeive Dager og andre homofestivaler. Disse fjellbekkene av nye tilreisende, suset i sivet og den virvlende sirkulasjonen i skeive karpedammer.For alle dere som vanligvis ikke bor i Oslo, men som gledesstrålende kommer ned i slutten av juni: Fuck the locals! For alle som skal på landlige festivaler og plutselig befinner dere blant nye skeive fjes: Fuck the locals! For alle som oppsøker nye utesteder av såkalte likesinnede: Fuck the locals! For de mest eventyrlystne som tar dere selv i å befinne dere i det store utland og plutselig kjenner at det prikker i underlivet: Fuck the locals! Rett og slett, for alle som snubler over heite sammekjønnselskende lenger unna enn nabokommunen: Fuck the locals.For alle dere som blir hjemme: la dere plukke av tilfeldige, kåte og kjærlighetsyke tilreisende.Og nå tror jeg ikke at tilstandene unnlater å falle tilbake til det kjente og vante over tid, men det er greit med litt variasjon en stakket stund. Flere gulrøtter i blomsterbedet og sprek yngel i karpedammen.Nyt sommeren!
