Historieforfalskning?
Hevder regissør hvitvasker Stonewall-opprøret. Stonewall-opprøret i juni 1969 har vært tema i film tidligere, blant annet i Stonewall fra 1995, regissert av Nigel Finch. Filmen handlet ikke om opprøret i seg selv, men opptakten til det som beskrives som starten på den moderne lhbt-bevegelsen. Filmen til Finch var en komedie og musikal, med musikk av The Shangri La’s. 1995-filmen hevder opprøret startet da legende Judy Garland døde og stamgjestene på Stonewall Inn eksploderte da politiet raidet stedet på en minnestund for Garland.Det har blitt bevist at det ikke stemmer. Men som regissører flest tar Nigel Finch seg kunstneriske friheter. Nå som den nye versjonen av Stonewall-opprøret er filmet skal det vise seg at regissør Rolan Emmerich også har tatt seg kunstneriske friheter – selv om mange mener det er ren historieforfalskning. Stonewall-filmen til Roland Emmerich, som er kjent for actionfilmer som White House Down og The Day After Tomorrow, handler om en ung hvit homse og hans politiske oppvåkning i dagene før Stonewall-opprøret. Filmens persongalleri er Blenda-hvitt og består av kun cis-personer. Legenden Marsha P. Johnson er avspist med en bi-rolle – som spilles av en cis-mann. Pressebilder fra Stonewall plasserer også trans-karakterene langt bak i bildet som passive karakterer. Et styggere eksempel på hvitvasking av Stonewall skal man lete lenge etter. Trans personer opplever nok en gang å bli visket ut av homohistorien. Tålmodighet er en dyd, men et sted må grensen gå. Protester mot filmen har ikke latt vente på seg, og det før den har hatt premiere. Protestene kommer ikke fra kristenfundamentalister eller høyresiden, men fra trans-miljøet. Og med god grunn.
