Homofile selvlysende i litteraturen

– Er det mulig for en homofil å være representant for menneskeheten, spurte forfatter Gerd Brantenberg under arrangementet Skeiv litteratur på Blå 7. mars.

Publisert

Publikum satt som fjetret da dronningen over norsk homolitteratur, Gerd Brantenberg, snakket om sin reise gjennom den homofile litteraturen under arrangementet Skeiv litteratur på Blå. Sammen med forfatterne Ylva Wærenskjold og Kristofer Folkhammar drøftet Brantenberg spørsmålet «finnes det en skeiv litteratur?» Ordstyrer for kvelden var Ylva Wærenskjold.

– For meg har det vært fantastisk å sitte på trikken og lese Brantenbergs Opp alle jordens homofile og Egalias døtre. Men jeg må si jeg strever med dette begrepet «skeiv litteratur.» Det er en tøff nøtt. Betyr det at litteraturen er skrevet av skeive eller for skeive? Hva er egentlig skeivt? Og må det være opplyst om skeivheten i boken? spurte Ylva Wærenskjold de andre forfatterne.

– I Sverige har vi ikke ordet skeiv, men bruker hbt og queer. Jeg vil gjerne forholde meg til en tradisjon og syns det er spennende å se etter figurer, troper og motiver i hbt-litteraturen. Ofte finnes det en forestilling om at hbt- eller skeiv litteratur er begrensende, men jeg tenker det motsatte. En bok kan handle om alt mulig og fremdeles være skeiv litteratur, repliserte den svenske forfatteren Kristofer Folkhammar.

Ylva Wærenskjold, Gerd Brantenberg og Kristofer Folkhammar på Skeiv litteratur på Blå.

 

Selvlysende minoritet

– Min store drøm som forfatter har vært å skrive en glødende kjærlighetsroman mellom to kvinner hvor det homofile ikke er et poeng. Men det er nærmest umulig, fordi uansett hvordan man vrir og vender på det så er vi homofile selvlysende i litteraturen som minoritet, sa Gerd Brantenberg, som med bøker som Opp alle jordens homofile, Egalias døtre og St. Croix-trilogien har befestet sin posisjon som en av de aller viktigste stemmene i norsk homolitteratur.

Brantenberg har også vært med i Lesbisk bevegelse og vært styremedlem i Det norske forbundet av 1948. Forfatteren glemmer aldri den gangen i 1963 hun ble undervist i Hamlet og universitetslektoren dro koblinger mellom det verdenskjente Shakespeare-stykket og homofili.

– Han sa at en av teoriene om Hamlet var at han var homofil, og at hvis dette stemte, så ville det gi stykket mindre kraft. Det satte en støkk i meg.

Eksplodert de siste 30 årene

Fra 1980-85 var Gerd Brantenberg med i en feministisk gruppe som saumfarte alt de kunne finne av nordisk lesbisk litteratur som hadde blitt utgitt i tidsrommet 1900-1985. Bøkene var delt inn i tre hovedkategorier: Bøker med kjærlighet mellom kvinner som hovedtema, bitema og bøker der tematikken var berørt, men ikke bærende.

– Vi kom frem til totalt 172 titler. Men det var jammen godt vi ga oss i 1985, for i de fem årene som fulgte så ble det gitt ut like mange bøker som på de foregående hundre årene til sammen. Det sier litt om hva som har skjedd som et resultat av homokampen for øvrig, sa Brantenberg.

Forfatteren er også sikker på at det har kommet mye homolitteratur fordekt som litteratur for heterofile.

– Et eksempel er Stefan Zweig. Jeg har ingen beviser, så dette blir kun en påstand fra min side, men jeg mener det er mye som tyder på at Zweig egentlig skrev om menn som elsket menn i flere av titlene sine.

Vanskelig erotikk

Kristofer Folkhammar har gjennom boken Magisterlekarna prøvd å utforske rommet for poesi i det pornografiske og det melodramatiske, og har siden 20-årsalderen vært opptatt av spillerommet i «böglitteraturen.»

Ifølge Gerd Brantenberg er det vanskelig å skape erotiske møter i litteraturen uansett hvilke filer det skrives om.

– Problemet er med erotiske møter i litteraturen er at det blir platt. Da er det nesten bedre å bare gjøre det selv og droppe å skrive om det ... Men jeg har et godt eksempel på en bok hvor det fungerer, og det er James Baldwins Another country. Han tar det til nye høyder.

Powered by Labrador CMS