Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Arrangørene av Baltisk pride må konstant kjempe for å få gjennomført paraden sin.

Like etter årsskiftet fikk arrangørene av Baltisk Pride grønt lys til å arrangere en politisk parade med navnet «Marsj for likeverd» i Litauens hovedstad Vilnius. De fikk imidlertid ikke lov til å gå den ønskede ruten gjennom byen.
– I stedet ble de henvist til en parkeringsplass utenfor sentrum på omtrent 150 meter. I ettertid har ruten blitt noe forbedret slik at de har et område på omtrent én kilometer, forklarer Norges ambassadør i Litauen, Steinar Gil.

Også fra politisk hold er det krefter som ikke ønsker paraden velkommen. Petras Gražulis fra det konservative partiet «Orden og rettferdighet» har startet en underskriftskampanje for å få stanset paraden. 53 av i alt 141 parlamentsmedlemmer har så langt signert oppfordringen om å forby paraden som skal arrangeres 8. mai.

Motstandere mener blant annet at paraden vil være i strid med en ny lov som skal beskytte mindreårige mot å bli utsatt for skadelig offentlig informasjon.

Internasjonal kritikk

I forbindelse med nasjonaldagen 11. mars fikk imidlertid en nasjonalistisk ungdomsgruppe med 500 deltakere marsjere gjennom byen med antisemittstiske symboler og rope slagord som «Litauen for litauere». Det har fått utenlandske ambassader til å reagere. Steinar Gil deltok på et seminar om diskriminering i Litauen i slutten av mars.
– En tredjedel av de parlamentariske representantene har signert oppropet om å stoppe homoparaden. Jeg spurte hvor mange parlamentsmedlemmer det er som offentlig har protestert mot den nasjonalistiske demonstrasjonen. På det daværende punktet var det ingen, men i etterkant har den sosialdemokratiske siden gått ut med en klar offentlig reaksjon og samtidig uttrykt støtte til Baltisk Pride, sier Gil.

Landets statsminister, Andrius Kubilius, har blant annet uttalt at Litauen ikke kan betraktes som verken et homofobt eller nazisisk land, og at landet er like liberalt som Norge og Danmark på dette området. Samtidig skal han ha hevdet at å arrangere en prideparade vil være helt uproblematisk.

Trygg parade

På et tidspunkt ble det også sagt at pridearrangørene selv måtte sørge for sikkerheten under paraden. Det vakte sterk oppsikt både hos EU-formannskapet og en rekke ambassader som understreket at dette var myndighetens ansvar.
– Dette har blitt en høyt prioritert sak for mange ambassader. Den britiske ambassaden sa blant annet klart i fra at når det gjelder demokrati så kan man ikke velge å ha demokrati på bare enkelte områder. Det følger forpliktelser med å være et demokrati, påpeker den norske ambassadøren.

– Er det fare for at det ikke blir parade?
– Jeg er sikker på at protestene ikke vil føre frem og at paraden vil gjennomføres som planlagt 8.mai. Jeg har hatt et møte med arrangørene, og den norske ambassaden har meldt sin ankomst sammen med mange andre ambassader og internasjonale representanter.

– Frykter du at det vil bli bråk under paraden?
Motstanderne av paraden har blant annet nevnt muligheten for voldelige motaksjoner som en grunn til at man burde forby paraden. Jeg tror imidlertid at myndighetene har forstått at dette er en lovlig demonstrasjon, og at de tar ansvar for sikkerheten. Jeg føler meg trygg på at de vil klare det, sier Gil.

 

Se Balticpride.eu for mer informasjon.