Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Karine Dybvik fra dragkinggruppa Konger for en kveld anbefaler dans på T-banen og teaterfestival.

– Denne helgen er det duket for unike opplevelser når Dansens Dager går av stabelen over hele landet. Det er noe eget, nesten magisk, over å se gater, torg og parker bli omgjort til scener for kunstutøvelse. Jeg håper spesielt å få med meg en gruppe dansere som skal improdanse seg fra hovedinngangen i Frognerparken til Monolitten på lørdag. Jeg gleder meg til Dansens Dag på linje 5 på søndag, som blir tidens kulturopplevelse på selveste Grorudbanen. Ellers skjer det noe over hele byen, og masse er gratis, så valgets kval blir ulidelig denne helgen. Førstkommende fredag er det mulig å få med seg siste dagen av «Rampelys» på Black Box, en tettpakket teaterfestival for unge skuespillere. Jeg unner så mange barn som mulig å få oppleve teaterkunstens magi, og på festivalen legges det opp til profesjonelle rammer rundt de unges produksjoner, og da er det både fint og viktig å stille opp som publikum.

Karine Dybvik skal 15 mai opptre sammen med de andre jentene i gruppa Konger for en Kveld på Pride Cruise, men når hun ikke selv står på scenen eller studerer, hjelper nettsiden scenekunst.no henne med å velge fra Norges kulturtilbud.

– Ved siden av konserter ligger teater mitt kulturelle hjerte nærmest, og jeg siden jeg bor i Oslo, liker jeg spesielt godt Black Box Teater på Dælenga hvor jeg har fått med meg mange gullkorn, stykker av frie teatergrupper som ofte ikke når inn på institusjonsteatrene. Den siste oppsetningen jeg så der, var «Drømmen» av De Utvalgte med sinnsyk kul scenografi og særdeles troverdig skuespill.

– Hva var din siste kulturopplevelse?

– Min siste kulturopplevelse var avgangsstudentene på skuespillerutdanningen ved NISS (Norsk institutt for Scene og studio) sin oppsetning av «The Shape Of Things» av Neil LaBute. Han er en av samtidens mest aktuelle amerikanske dramatikere som jeg syns det er verdt å merke seg. Det var en original oppsetning om moderne menneskers kaving i vennskap og kjærlighet. Den gjorde litt vondt å se på, og da er det bra. Jeg anbefaler generelt å følge med på Teaterskolenes oppsetninger, som er gratis, og hvor man kan se mye bra teater og nye ansikter. Dessuten må jeg være litt pretensiøs og nevne «Tännhauser» i Operaen forrige måned. Å oppleve tilnærmet hundre mennesker på scenen i et fantastisk flott operahus er ikke kulturell hverdagskost.