Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Etter en ny runde i retten har det blitt besluttet at baltisk pride får gjennomføre lørdagens parade.
Arrangørene av baltisk pride ble fratatt tillatelsen til å arrangere den årlige homoparaden etter at Riksadvokaten i Litauen begjærte at paraden skulle avlyses på bakgrunn av at den vil utgjøre en trussel mot offentlig ro og orden.

Til tross for at politimesteren i Vilnius forsikret om at paraden ikke ville utgjøre en sikkerhetstrussel, valgte en domstol i Vilnius å trekke tilbake tillatelsen med den begrunnelsen at marsjen vil utgjøre en trussel mot alminnelig orden.

Beslutningen ble anket og i dag halv fire lokal tid, kom dommen.
– Det er en stor seier at retten har besluttet å oppheve dommen og gi tillatelsen tilbake Det er mange glade fjes rundt meg nå og folk klapper, sier politisk rådgiver i Amnesty, Patricia Kaatee på telefon fra rettslokalet i Vilnius.

Amnesty International har de siste dagene jobbet intenst for å skape press for at marsjen skal gjennomføres, og fredag morgen kunne de levere nærmere 12 500 signaturer til president Grybauskaite, i forkant av rettens beslutning på anken.
– Vi kan trygt si at vi har hatt en aksjon som har hatt det ønskede resultatet. Flere ambassader og ambassadører har også bidratt aktivt i saken og den internasjonale pressen har vært med på å tydeliggjøre at de forventer at Litaunen respekterer grunnleggende rettigheter, sier Kaatee.

– Hva betyr det for lhbt-personer i de baltiske landene at paraden nå blir gjennomført?
– Det betyr enormt mye. Ikke bare for lhbt-organisasjoner i Litauen, men også for organisasjonene i de andre baltiske landene. Det betyr anerkjennelse av deres rett til å være synlige og uttrykke sin identitet i det offentlige rom. Det har vært en enorm mobilisering fra mange organisasjoner og enkeltpersoner for å sikre deres rett til å uttrykke seg. Seieren i retten og den internasjonale støtten er inspirasjon som vil styrker arbeidet for lhbt-rettigheter, sier Kaatee.

 

Strenge sikkerhetsrutiner

Det er ventet voldsomme motdemonstrasjoner i forbindelse med gjennomføringen av paraden lørdag. En Facebook-gruppe mot paraden har samlet 24.000 medlemmer og ifølge Kaatee er det ventet rundt 3000 motdemonstranter under lørdagens parade.
–Motdemonstranter mobiliserer over hele Baltikum. Politiet er forberedt på at det vil komme mange tilreisende fra de andre baltiske landene for å vise sin avsky over at lhbt-personer uttrykker sin identitet og synliggjør betydningen av å ikke bli utsatt for diskriminering.

Kaatee ankom Vilnius i går sammen med en rekke representanter fra Amnesty og har allerede fått merket motstanden. Hotellet der de fleste deltakerne bor på og der øvrige pride-arrangementene holdes, er godt voktet av sikkerhetsvakter.
– Det er ganske sterk motstand når politiet vurderer sikkerhetsrisikoen som så alvorlig at de foretar bombesøk på hele hotellet. Ingen slipper inn uten registreringskort og sivile vakter rusler rundt og ser etter ubudne gjester. Det er ganske sterke inntrykk, sier Kaatee.

– Frykter dere for egen sikkerhet?
– I forbindelse med tidligere pride-arrangement har motdemonstrantene vært veldig provoserende og derfor er det strenge sikkerhetstiltak. Jeg opplever sikkerheten som godt ivaretatt, men når jeg ser hvor strenge sikkerhetstiltak det er, forstår jeg hvor vanskelig lhbt-personer i de baltiske landene hard det og hvor utsatt de lever.

 

Vil ha EU på banen

Under lørdagens marsj er det ventet rundt 400 pride-deltakere, I tillegg til en rekke representanter fra internasjonale organisasjoner og ambassader. Selv har Amnesty en internasjonal delegasjon på 60 personer tilstede.
– Det at det er stor internasjonal deltakelse fra politikere, andre lhbt-organisasjoner ambassadører og menneskerettighetsorganisasjoner, bidrar til å vise støtte og gir også arrangementet en viktig legitimitet, men vi kan ikke stoppe på mandag. Denne støtten må fortsette, oppfordrer Kaatee.

Nå håper Amnesty at EU kommer sterkere på banen for å forsikre seg om at land følger de grunnleggende forpliktelsene som følger det å være medlem av EU.
– Å stoppe priden strider både mot grunnleggende menneskerettigheter og de rettighetenene Litaunen har forpliktet seg til gjennom sitt EU-medlemskap. Nå er det på tide at EU kommer på banen og sørger for at de landene som er medlem følger opp sine forpliktelser, sier Kaatee.