Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Ivar Jostein Skalvik (40) er valgt til Mr. Leather Norway 2010 og skal representere SLM-Oslo i den europeiske finalen i Frankfurt i oktober.
Når Blikk Nett møter årets Mr. Leather Norway blir det straks klart at han ikke har noe tro på en internasjonal seier. Men han har likevel en klar målsetning for hvordan han skal bruke sin nyervervede tittel.

– Hvis det er en sak jeg har lyst å fronte nå som jeg har fått denne tittelen, så er det å gi et ansikt til misbrukte barn. Jeg ble selv utsatt for overgrep da jeg var yngre, forteller Skalvik.

– Jeg var syv år gammel og det var min egen far som forgrep seg på meg. Jeg har ikke noe problemer med å snakke åpent om det. Selv om det er et tabubelagt tema, sier han og blir ivrig.

– Jeg tror det er forbundet med mye skam, nettopp fordi at dette handler om gutter og menn. Og noen mener at dette ikke er noe å snakke åpent om. Men det er nettopp det som må til, mener jeg.

Han har snakket åpent om overgrepet til venner og bekjente, noe som har gitt ulike reaksjoner.
– I begynnelsen, etter at jeg hadde fortalt andre om hva jeg har opplevd, begynte det å gå rykter. Jeg merket at andre homofile rett og slett ble redd for å ‘ta’ i meg. Det opplevde jeg som en straff på toppen av overgrepet. Jeg opplevde å bli stakkarsliggjort, og det er absolutt noe jeg ikke vil føle, sier han engasjert.

– Jeg er ikke et offer og vil ikke bli sett som det. Jeg ser på faren min som et større offer egentlig. Selv om han tok fra meg en viktig del av barndommen.

Ivar Jostein Skalvik har ingen konkret strategi for hvordan han vil kombinere tittelen Mr. Leather Norway-tittelen og fokuset på overgrep mot barn.
– Men bare det at jeg snakker åpent om det gjør jo at jeg setter fokus på det. Jeg husker hvor vanskelig det var å snakke om det første gangen. Men siden blir det bare lettere, sier Skalvik og sier seg enig når Blikk Nett betegner han som en sterk person.

– Ja, jeg vil karakterisere meg selv som en sterk person. Og jeg tror jeg har en sterk gnist i meg. Det er helt utrolig hvilke ressurser en har i seg, som man ikke er klar over i utgangspunktet, sier han og forteller at det har vært en lang prosess å komme hit han er i dag.

– Det skjedde noe kort tid etter at faren min døde. Han hadde sonet en fengselsstraff for drapet på samboeren sin. I løpet av bare tre måneder etter at han slapp ut, døde han av hjertesvikt. Da begynte det en prosess i meg, og et år senere skjedde det noe i hodet mitt. Det er vanskelig å sette ord på, og det tok en del år før det stabiliserte seg, sier han og forteller at han på veien til å bli trygg har møtt på motstand.

– Jeg var blant annet hos en lege som konfronterte meg med legningen min. Han spurte rett ut om jeg egentlig var sikker på at jeg er homo. Jeg ble så jævlig forbanna. Han trodde tydeligvis at overgrepet hadde ført til at jeg ble homse.

At han tilhører et sm- og fetisjmiljø har også ført til spekulasjoner.
– Det gjør at enkelte tror det har en sammenheng med overgrepet. For meg er ikke dette lenger en fetisj. Det er en del av meg og min person, og noe jeg har utviklet over tid. Sånn er det, sier han og forteller at det er spesielt skinhead- og punkstilen han liker.

– Jeg representerer kanskje en liten gruppe innen minoriteten som er lærmiljøet. Jeg liker skinhead- og punkstilen fordi den representerer noe rampete. Men de fleste som har den fetisjen er som oftest veldig ordentlige.

Selv har han vært aktiv i SLM-miljøet siden 1997.
– Jeg liker meg i dette miljøet fordi det er innmari avslappende, i hvert fall i forhold til andre utelivsmiljøer. Jeg føler meg rett og slett hjemme i SLM.