Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

– Vi kjemper den samme kampen og jeg tror strategien vi bruker i Norge kan funke i Kenya, sa Kim Friele til de kenyanske aktivistene under seminaret «De som våget og de som fortsatt våger».

I forbindelse med Skeiv Ungdom og LLHs seminar «De som våget og de som fortsatt våger», møtte Kim Friele, to unge aktivister fra Kenya som er i Norge på utveksling fra Gay and Lesbian Coaliton of Kenya (GALCK).

– Når vi møtes på denne måten får vi se at vi kjemper en felles kamp på kryss av landegrenser, kulturer og tid, sa LLH-leder Karen Pinholt i sin åpningstale.

Mens Norge er et av de landene i verden som har kommet lengst når det gjelder lhbt-rettigheter, er Kenya et av mange land der homofili fortsatt er forbudt etter loven.

– Motstandere våre sier homofili er feil, at det strider mot religion og kultur, den norske kulturen for 60 år siden og den kenyanske kulturen i dag. Uansett hvilken kontekst vi kjemper i, så møter vi de samme argumentene. Metodene de bruker for å holde oss nede ved å kriminalisere oss og hindre våre organisasjoner, er også de samme, fortsatte Pinholt.

Kim Friele stod i bresjen da Norge i 1972 fjernet straffelovens paragraf 213 som siden 1902 hadde kriminalisert homoseksuelle handlinger mellom menn. For Ken Majangah og Yvonne Muthoni henger fortsatt faren for å bli fengslet der.

– For 40 år siden var vi på samme sted som Kenya og mange andre land er i dag. Vi hadde ikke dødsstraff, men vi hadde fengselsstraff, og den norske kirken og 80 prosent av Norges befolkning sa at vi hadde en mental forstyrrelse, sa Kim Friele.

– Må få innflytelse 

Frieles arbeid i Det norske forbundet av 1948 var også sterkt medvirkende til at homofili ble strøket som psykisk diagnose i 1978 og at Norge i 1981 utvidet straffelovens paragrafer mot rasisme til også å gjelde diskriminering i forbindelse med seksuell legning.

– I Norge diskuterer vi ofte hva som er det største vi har oppnådd. Jeg svarer alltid at alt er like viktig. Ingen er større enn den andre, men en ting er helt klart; om vi ikke hadde sluppet unna fengsel, ville vi ikke ha oppnådd noe av det andre heller. Vi må legge stein på stein. Vi kan ikke begynne med ekteskapslov og deretter paragraf 213. Da ville hele huset falt, sa Friele.

Ken og Yvonne kjemper for å få fjernet paragraf 162 i den kenyanske straffeloven som forbyr homoseksualitet i deres hjemland. For dem er ikke felles ekteskapslov et realistisk mål på lenge. 

– Vi vil komme til et punkt der vi kan få gifte oss med hvem vi vil, men vi kan ikke være så ambisiøse og si at det er dit vi vil nå. Det er et for stort steg. Vi må ta det rolig og få innflytelse. Vi må vise at vår sak ikke vil få ned populasjonen og ikke vil føre til at befolkningen blir utryddet, sa Yvonne.

Ny hatvoldrapport

Stian Amadeus Antonsen og Åshild Marie Vige tilbrakte tre måneder i Kenya tidligere i år. Et av hovedtemaene for utvekslingen med GALCK er hatvold rettet mot seksuelle minoriteter. På dagens seminar presenterte de rapporten «Fighting violence with love» som tar for seg hatmotivert vold mot lhbti-miljøet i Kenya.

– Den er ikke basert på mye data ettersom homofili åpenbart er veldig stigma i landet, men rapporten gir et godt bilde av de utfordringene lhbt-personer står ovenfor i Kenya når det gjelder vold, sa Åshild Marie Vige.

Stortingsrepresentant for Høyre, André Oktay Dahl, er opptatt av hatkriminalitet i Norge og var selv med på tirsdagens seminar.

– Denne rapporten minner oss om hvor heldige vi er i Norge. I 2007 ble det registrert 257 anmeldelser for hatvold. Rapporten fra 2007 viser imidlertid at 2 prosent av befolkningen har blitt utsatt for hatvold, men bare 45 prosent av dem velger å anmelde det. Det viser at vi også har problemer her, sa Dahl.

I rapporten «Fighting violence with love» kommer det blant annet frem hvilken rolle politiet har når det gjelder hatvold i Kenya. De utnytter landets lovgivning ved å presse homofile for penger og seksuelle tjenester.

– I Kenya har de store utfordringer for å få et bedre demokrati og et felles grunnlag for å gjøre livssituasjonen bedre for lhbt-personer. Det er ikke mulig å jobbe for lhbt-rettigheter om ikke den statlige strukturen er der. Vi har det bra i Norge, men at bare 45 prosent av dem some er utsatt for hatvold tørr å gå til politiet, er noe vi må ta til ettertanke, sa Dahl.