Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

– I stedet for å være engstelig for noe som på sikt kan bedre hivbehandlingen i Norge må vi delta og påvirke slik at vi ivaretar brukerperspektivet, sier Rolf Angeltvedt. Et kvalitetsregister som bidrar med faktaopplysninger som vil bedre kommunikasjonen mellom lege og den enkelte pasient kan på sikt føre til bedre behandling for alle hivpostive, uansett hvor de bor i landet, mener Rolf Angeltvedt, faglig og administrativ leder i Helseutvalget.
– Vi har tro på at et slikt kvalitetssystem kan være nødvendig for å sikre god og lik behandlingen for alle. Det er selve essensen her, sier han og viser til at det er verdt å merke seg at initiativet kommer fra de som i dag står for behandlingen av landets hivpasienter.

– Infeksjonsmedisinerne ønsker å kvalitetssikre sitt eget arbeid for det beste for pasientenen, og derfor ønsker Helseutvalget dette initiativet velkommen.

Mye av skepsisen ligger ifølge Helseutvalget i begreper knyttet til et slikt register og innsamling av personopplysninger som knyttes til egen hivdiagnose.
– Når man snakker om registrering og innsamling av sensitive opplysninger går folk gjerne i baklås. Det er viktig å understreke at pasientene vil bli anonymisert. Det skal fremdeles være slik at behandlende lege kun har innsyn i data som omhandler deres egne pasienter og ikke pasienter på andre sykehus, sier Angeltvedt til Blikk Nett.

I Norge står personvernet sterkt. Lover regulerer hva som kan registreres og hvordan dette kan brukes og av hvem. Dette har Datatilsynet ansvaret for.

Dette har Helseutvalget full tillitt til vil være tilstrekkelig også i denne saken.

Helseutvalget mener et kvalitetsregister er viktig for å kvalitetssikre dagens behandlingen og vil være egnet til å ivareta hver enkelt pasient på best mulig måte.
– Pasientgruppen blir ikke mindre, tvert imot, og gruppen menn som har sex med menn står for et stort press på hver enkelt avdeling rundt om i landet når det er snakk om behandling, oppfølging og ivaretakelse. Med et slikt register i ryggen vil vi få et effektivt talerør for endringer. Det være seg økt bemanning, nye systemer som bedre kan fange opp tidlige symptomer på andre helseutfordringer som kreft, hjerte og karsykdommer, og psykisk helse. Det har vi ikke i dag. Målet må være lik behandling over hele landet. Det er noe vi må kunne forvente, sier Angeltvedt.

Bente Bergersen uttalte i et intervju med Blikk Nett at Homopostivs negative holdninger til et kvalitetsregister fratar andre hivpositive muligheten til et likeverdig tilbud og behandling.
– Homsene har alltid stått lojalt og solidarisk med alle hivpostive, sier Rolf Angeltvedt.

– Homsene må, som på 80-tallet, gå foran. Vi har tradisjonelt sett hatt en sterk stemme, men den savner jeg i dag. Derfor må vi få diskusjonen over på et annet nivå. I stedet for å være redde må vi ta styringen og si hva vi mener. Vi må være med på å påvirke og utvikle dette initiativet, avslutter Angeltvedt.

Les også: Vil ikke registreres