Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Lene Løvdal i LLH har ansvaret for å kartlegge situasjonen for lesbiske, bifile og transkvinner i Norge i forbindelse med en skyggerapport til FNs kvinnediskrimineringskomité.

FNs kvinnediskrimineringskomité (CEDAW) har ansvar for å håndheve konvensjonen om å avskaffe alle former for diskriminering av kvinner. Hvert land skal jevnlig sende inn rapporter om tilstanden i sitt eget land. I tillegg er FN nøye på å få med skyggerapporter fra den sivile sektoren som kommer med sitt syn på situasjonen i landet sitt.

– Mange land beskriver et glansbilde av den faktiske tilstanden. Norge er ikke så ille på det området, men det er tross alt lite de får sagt i en slik rapport ettersom det er begrenset hvor lange de kan være, forklarer Lene Løvdal, juridisk rådgiver i LLH.

Hun har tatt på seg ansvaret for å kartlegge situasjonen for lesbiske, bifile og transkvinner i Norge i forbindelse med skyggerapporten av Norges offisielle rapport til CEDAW.

– Det er lite informasjon om lesbiske, bifile og transkvinners faktiske situasjon. De er en usynlig minoritet som er lett å overse og derfor mener vi det er viktig å få med lbt-perspektivet i rapporten også, fortsetter Løvdal.

Viktig verktøy

LLH var ikke involvert i den forrige rapporten fra Norge i 2007 og lbt-perspektivet har aldri før blitt tildelt plass i en norsk skyggerapport til CEDAW-komiteen.

– FN-systemet er i utvikling når det gjelder hvordan og i hvilket omfang seksuell orientering og kjønnsidentitet og -uttrykk omfattes, så det er viktig at LLH tar dette ansvaret, sier Løvdal.

-Hvilken betydning har denne rapporten?
– Jeg tenker at den er kjempeviktig. Vi kan bidra til menneskerettighetsutvikling internasjonalt med at dette tas med og kommenteres av komiteen som behandler rapporten, sier Løvdal som også mener det kan bli et viktig verktøy for å bedre situasjonen i Norge.

– Vi får gjort opp status i Norge og sett hva som mangler. Forhåpentligvis får vi kommentarer fra komiteen om hva Norge bør bli bedre på. Det kan bli et knallverktøy som vi kan bruke for å få norske myndigheter til å gjøre noe med situasjonen. Det henger tross alt litt høyere å bli kritisert av FN enn av LLH, sier Løvdal.

– Etterlyser dokumentasjon

Løvdal må ferdigstille sin del av rapporten til 1.oktober og etterlyser nå dokumentasjon på situasjonen for lesbiske, bifile og transkvinner.

– Det finnes lite informasjon om situasjonen for lbt-kvinner, så jeg prøver å støvsuge krokene litt. Det aner meg at det finnes små publikasjoner, rapporter og undersøkelser som jeg ikke klarer å spore opp på den tida jeg har til rådighet, sier Løvdal som understreker at det må være håndfast informasjon.

– Det er ikke noe poeng å komme til FN med udokumenterte påstander, så det må være håndfast informasjon og dokumentasjon.

Fokusområdene er helse og livskvalitet, voldsutsatthet (deriblant voldtekter), arbeidsliv og utdanning/skole, men det som er av dokumentasjon må ikke være datert fra før 2007.

– Jeg er særlig opptatt av indirekte diskriminering når tiltak eller regler som gjelder for en bestemt gruppe, f.eks innvandrerkvinner, fører til at lesbiske, bifile eller transkvinner kommer dårligere ut enn gruppen for øvrig, men også andre ting innenfor fokusområdene er interessante, sier Løvdal til Blikk Nett.

Løvdal kan kontaktes på lene@llh.no om noen skulle sitte med dokumentasjon som kan være av interesse.