Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Daniel Johansen tok med historieinteresserte skeivinger på en litt annerledes søndagstur i Trondheim under Homoukas andre dag.

I tre år har kunsthistoriker og tidligere LLH-leder i Trøndelag, Daniel Johansen, invitert til skeiv byvandring i Trondheims gater. I forbindelse med Homouka i Trøndelag som startet lørdag, var han igjen klar for en litt annerledes vandring gjennom Trondheims gater.

– Nå har jeg hatt denne vandringen i tre år og det er klart den trenger å kvesses litt og fornyes litt, men det er veldig mye morsomt å hente frem fra den trønderske homohistorien, sier Johansen.

Søndagens vandring startet naturlig nok ved Nidarosdomen og den skeive historien ble innledet med Olav Tryggvason som på 1000-tallet masseutryddet seidemenn, en rar form for odinsprester som nærmest var å regne som transvestitter og delvis prostituerte. Johansen også vise til «homograffitti» datert fra 1290-tallet. «Lauren Celvi Anus Pedri» eller som vi sier på godt norsk: « Lars Kalvssøn er ræva til Peder», pryder den ene kirkeveggen til Nidarosdomen.

– Dette er jo en veldig morsom detalj. Det er den eneste direkte referansen man finner i den norske kirkehistorien på 12-1300-tallet som viser til homoseksualitet mellom høytstående embetsmenn i erkebispehierarkiet, sier Johansen.

Usynlige kvinner

Fra de nedgravde ruinene av Kongsgården og den kongelige sodomitten Magnus Eriksson som bare holdt seg til sine hyrdemenn, til Thomas Angell som sendte sjokkbølger i Trondheim i 1767 da han etterlot seg alt han eide til byens fattige bortsett fra en betydelig verdi som gikk til sin høyst betrodde hoffmester, gikk turen innom Helvetestveita, romantisk homokjærlighet på 1800-tallet, skjult homoliv på 1900-tallet og åpne homofester på hotell Neptun på 1950-tallet.

– Den mest fantastiske historien er etter min mening om Jørgen von Cappelen Knudtzon og Alexander Baillie. Det er en fin kjærlighetshistorie med masse drama. Den er så spesiell også fordi de var offentlige kulturpersoner i Europa på 1800-tallet, forteller Johansen.

Knudtzon var født inn i handelspatrisiatet i Trondheim, nærmere bestemt i Knudtzongården som fortsatt ligger ved Olavshallen. Jørgen viste lite interesse for handel og benyttet heller muligheten til å være med farens skip for å samle på kunst og oppleve verden. Under en av sine reiser til Vest-India forliste skipet og Jørgen blir ifølge myten reddet fra den sikre fortapelse av Alexander Baillie, og fra den dagen forlot de aldri hverandre.

-Er det ingen slike historier fra kvinner å hente frem?
– Kvinnen har ikke blitt tildelt seksuelle egenskaper uavhengig av menn, så det er vanskelig å komme rundt når man skal lese historien. I tillegg spilte kvinner en mindre rolle i det offentlige rom og avvikende atferd blant kvinner ble regulert i hjemmet, sier Johansen som mener tidligere justisminister Kvam oppsummerer ganske greit hvorfor det er vanskelig å oppspore lesbisk historie.

– I forbindelse med et forslag om at seksuelle handlinger mellom kvinner skulle innlemmes i straffeloven i 1902, sier Kvam veldig enkelt: «Seksuelle handlinger mellom kvinner. Seksuelt samkvem mellom kvinner. Dette tilhører da de umulige ting». Det var ikke før på 50-60 tallet at man i det hele tatt begynte å stille spørsmål ved kvinners seksualitet, sier Johansen.

– Må skrives ned

For kunsthistorikeren var det ganske naturlig at også skeiv historie fattet hans interesse.

– Jeg skulle nesten til å si at det er en del av min identitet. Det ser ut som det er en tendens til at det i kretser med folk som jobber med estetiske fag så finner man gjennom historien nesten alltid homser. Det var ut fra det at jeg for noen år siden begynte å romstere og lete litt rundt i vår skeive historie, sier Johansen

En av de største utfordringene med å grave i den skeive byhistorien til Trondheim, er ifølge Johansen å finne materiale og dokumentasjon fra nyere tid, særlig 1950-tallet og utover.

– Den eldre historien har vært enklere å hente frem enn den nyere. Det var en arkivløs tid på 50-tallet og helt frem til 70-tallet. Hemmelige forbudte bevegelser springer ikke akkurat rundt med medlemslister og fører referater og slike ting, sier Johansen.

Selv har han hentet informasjon fra personer som selv var aktive på den tiden, men Johansen frykter for historien om ikke noe blir skrevet ned før den generasjonen dør ut.

– Det er generelt lite å hente fra bøker og det er absolutt behov for å skrive en bok eller få en registrering av historien, men akkurat nå er det særlig 50-tallet og utover som er viktig. Det er der vi er sårbare nå. Det blir umulig å få oversikt over den delen av historien om vi ikke får skrevet det ned før den generasjonen dør, sier Johansen til Blikk Nett.

Homouka i Trøndelag varer til og med lørdag 18.september. For fullstendig program se Homouka.com