Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

En studie gjennomført av Staffordshire University slår hull på myten om at fotballfansen er utpreget homofobe. 


Ifølge studien har 80 prosent av fotballfansen et avslappet forhold til homofili og oppfordrer til åpenhet hos spillerne når det gjelder legning.

Undersøkelsen, som bygger på svar fra 3 000 respondenter i fotballmiljøet, supportere, spillere, trenere og dommere, ble gjennomført som en reaksjon på homofobstempelet fotballfansen har fått.

Deler av skylden for det dårlige ryktet legges på den kjente pr-guruen Max Clifford, som nylig uttalte at han vet om to profilerte spillere i Premier League som skjuler sin homofile legning fordi fotballen «fortsatt befinner seg i steinalderen, omgitt av homofobi».

«Det vi fant var at fotballfans generelt var flaue over å bli oppfattet som ekstremt homofobe. Den eneste egenskapen de er interresert i hos en spiller er om han er god på banen eller ikke», sier professor Ellis Cashmore, som sammen med Dr. Jamie Cleland er ansvarlig for undersøkelsen, til den engelske avisa Guardian.

«Jeg vil heller ha en homo som kan spille på laget enn en hetero som ikke kan spille», svarte en av respondentene. Men det betyr ikke at alt er gull og grønne skoger av den grunn.

De foreløpige resultatene byr på en del overraskelser sier professor Cashmore og viser til at de vanlige stereotype holdningene også er på plass.

Uttalelser som: «Det er et faktum at homser ikke kan spille fotball» og «Jeg er homofob, så det ville være rart for meg å heie på en spiller som er åpen homo» var også blant svarene.

Homofobe kamprop
Cashmore sier han ble overrasket over fotballfansens logikk. 
«På den ene siden reagerer de på å bli anklaget for å være homofobe, og oppfordrer homofile spillere til å komme ut av skapet, mens de samtidig tolererer det vi kan kalle utpreget homofob mobbing hver eneste uke», sier Cashmore og snakker om kampropene som krydres med homofobe uttrykk.

«Fansen forsvarer seg med at det ikke er ment som antihomo, og at det bare er humor som skal vippe det andre laget av pinnen».

De fleste sportsgrener, inkludert machosporten rugby, har spillere og utøvere som er åpent homofle, men toppfotballen har ingen åpne spillere. Derfor forstår Cashmore at sporten kan bli oppfattet som homofob.

«Men våre funn viser at fansen stort sett bare er opptatt av spillet. Skjellsordene er teater. Fotballfans er ikke moralister, og de ser ikke på seg selv som vaktbikkjer over hva som er rett og galt».

Kjenner homofile spillere
At det ikke finnes åpne homofile spillere i dagens toppfotball er ikke det samme som at de ikke finnes. Det vet fansen, og 27 prosent av respondentene, som tilhører kategorien spiller, trener eller dommer, svarte at de personlig visste om homofile spillere.

De skjulte fotballspillerne kan forhåpentligvis nyte godt av resultatene i undersøkelsen til Cashmore og Cleland, fordi den nå sendes videre til Professional Footballers’ Association. Håpet er at sporten skal innse at det ikke er fansens homofobi de skal bekymre seg over, og at det er andre grunner til at spillere velger å bli i skapet.

«Majoriteten av respondentene svarer at de tror det er klubbene og agentene som hindrer homofile spillere i å komme ut av skapet. Et annet punkt vi legger vekt på er at mange av respondentene sammenligner dagens situasjon med klimaet på 70- og 80-tallet da svarte spillere ble utsatt for rasisme».

Den eneste forskjellen nå er at homofile spillere er usynlige, sier Cashmore.
«Hvis de kommer ut av skapet, og spiller bra, så vil hele homodebatten forsvinne, på samme måte som rasismen forsvant fra engelsk fotball. Hvis vi lar det fortsette og ingen står fram som homo, slik det ser ut nå for tiden, kan det fort ende med tragedie».