Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

– Med den nye kommisjonen kan vi dokumentere menneskerettighetsbrudd og få bedret forholdene for lhbt-gruppa i Sør-Asia, sier den homofile menneskerettighetsaktivisten Sumit Baudh.

Sumit Baudh (35) fra India sitter i styringsgruppa som er i ferd med å bygge opp en regional kommisjon med lesber, homser og transpersoner fra Nepal, Pakistan, Bangladesh, Sri-Lanka og India. Nylig var han i Oslo på initiativ fra LLH for å møte politisk ledelse i Utenriksdepartementet.

Baudh spilte en nøkkelrolle i arbeidet som resulterte i at Dehli høyesterett i fjor vedtok at landets antihomolovgivning, som stammer fra kolonitiden, står i motsetning til den indiske grunnloven. I praksis betyr dette at høyesterett nå mener at homofili bør avkriminaliseres.

– Dette var en stor seier i fjor, og nå må vi ta prosessen videre med den regionale menneskerettighetskommisjonen i hele Sør-Asia, sier Sumit Baudh til Blikk Nett. 

Respons fra grasrota

I august 2008 tok LLH og lhbt-organisasjonen Blue Diamond Society (BDS) i Nepal initiativet til en samling for sørasiatiske aktivister for å få i gang samarbeid om styrking av rettighetene til lhbt-befolkningen i regionen.

Systematisk dokumentasjon av rettighetsbrudd er en forutsetning for å drive rettighetsarbeid, og aktivistene bestemte seg derfor for å få på plass en regional kommisjon som skulle stå for dokumentasjon og ta opp konkrete saker både på nasjonalt, regionalt og internasjonalt nivå. De satte ned ei styringsgruppe som i løpet av de siste to årene har innhentet respons fra grasrota i sine land på hvordan denne kommisjonen skal jobbe. LLH har støttet planleggingen de siste to årene gjennom å organisere, delta på og finansiere arbeidsmøtene.

– Aktivistene gjør en kjempeinnsats. Alle i styringsgruppa jobber frivillig og det har kommet mange relevante innspill fra de forskjellige landene på hvordan kommisjonen bør jobbe. Nå er de snart klare til å leie kontorlokaler og ansette folk, og vi håper at norske myndigheter støtter dette økonomisk, sier internasjonal rådgiver i LLH, Marna Eide.

– Målet vårt er et møte i november der et styre med representanter fra alle landene samles, og en viktig del av jobben er å få dokumentert menneskerettighetsbrudd. Hvem som er overgriperne og hvem som er ofrene, må kartlegges, sier Sumit Baudh, som begynte å jobbe med menneskerettighetsspørsmål i 2002. 

Baudh er utdannet jurist og har arbeidet med migrasjon og rettshjelp, hovedsakelig med spørsmål knyttet til kjønnsidentitet og seksuell orientering, og var i flere år knyttet til ressurssenteret for seksualitet i Sør- og Sørøst-Asia. I 2006 var Sumit Baudh med på å danne koalisjonen «Stemmer mot 377». Seksjon 377 i den indiske straffeloven kriminaliserer homofili, og dom kan gi fengselstraff på livstid. Men nå får han altså støtte fra høyesterett, som mener homofili bør avkriminaliseres.

– Hva betyr dette for lhbt-gruppa i Sør-Asia?
– At høyesterett mener at antihomolovgivningen er i strid med grunnloven, ble slått stort opp i media, og det er enestående. For første gang var homofile i India førstesideoppslag i mediene, og det har aldri skjedd før. Mange var glade for dette og dro ut i gatene for å feire. Slik outet de seg selv uten egentlig å ha planlagt det. Det opplevdes som en stor moralsk støtte som gir selvtillit. Folk føler seg mindre sårbare, og en stor byrde blir borte. Fortsatt kjenner mange på både religiøs, moralsk og kulturell skam, men at den rettslige og juridiske skylden er borte, er frigjørende. Nå ønsker vi å få til en solid lov som beskytter mot diskriminering.