Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Skuespiller Jørn Morstad anbefaler dramatikk og underholdning fra scenekanten.

– Jeg anbefaler alle å få med seg «Inger Lise Rypdal elsker 70-tallet». Selv har jeg vært fan av henne fra barnsben av, og jeg skal absolutt få sett henne i løpet av høsten. Dette er skikkelig nostalgi, og det blir helt sikkert et forrykende show. Hvis du har unger eller er tante eller onkel, ville jeg tatt med ungene til Union Scene i Drammen og sett Brageteatret spille «Tøffe Taffy Huleboer». Dette er noe helt nytt. Forestillingen er basert på en novelle av mannen bak Jungelboken, Rudyard Kipling. Historien handler om steinalderjenta Taffy som finner opp det å sende brev. Jeg synes alltid det er artig å se en historie jeg ikke kjenner slutten på. Jeg er ikke så glad i å se samme stykke om og om igjen for å se hva de har funnet på denne gangen. Ny dramatikk og nye historier er greia for meg.

Selv spiller Jørn Morstad sammen med Geir Morstad, Stig-Werner Moe og Simon Andersens i revysuksessen «Det blåser på tuppene» i Teaterkjelleren i Oslo hvor de tar publikum med gjennom mange musikalske epoker, kostymeskift og sangnumre når de forteller historien om den norske divaen Tulla Torsrøds vekst og fall i Hollywood. Musikaler ligger Jørn Morstads hjerte nært.
– Jeg hører at musikalen «Next to normal» er helt utrolig. En ny type popmusikal som forteller sterke historier tatt rett ut av det moderne familielivet. Den er visstnok rystende, og det er det strengt tatt ikke så ofte teater er. Men når det først er det, blir ikke teater bedre.

– Hva var din siste kulturopplevelse?
– Jeg fikk med meg noen filmer på Skeive filmer. De var av ymse slag. Noe var bra og noe direkte dårlig, men det er jo sånn en festival skal være, og den skal inneholde noe for enhver smak. Dessuten ble jeg nylig ferdig med boka «Shantaram» av Gregory David Roberts. En passe feriebok på 900 sider. Jeg rakk ikke å lese den ferdig i ferien, og dermed tok det litt tid å lese den ut etter at jeg kom hjem. Den handler om en bankraner på flukt i India, kort fortalt. Fin bok, men jeg ville nok heller anbefale «Havets katedral » av Idelfonso Falcones. Kjempespennende og lærerik om Barcelona på 1300-tallet. Den likte jeg veldig godt.

– Hva har vært den beste kulturopplevelsen i det siste?
– Den beste forestillingen jeg har sett i år, er definitivt «I morgen var jeg alltid en løve». En flott teateropplevelse som bygger på Arnhild Lauvengs selvbiografiske bok om schizofreni og hennes erfaringer med norsk helsevesen. Den skal settes opp på Centralteatret snart. Høres kanskje tungt ut, men nei. Den er ikke det. Forestillingen er veldig bra. Løp og se.