Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Verden er opphengt i homo, og klarer ikke å holde tåta om det.

Sjefen min i Blikk Magasin, Erna Bøyum, pleier å si at «homo er lakmustesten». Med det sikter hun til tilfellene hvor visse institusjoner, organisasjoner, politikere og mennesker med definisjonsmakt kanskje virker fine og helt allrighte på overflaten, men som når de stilles direkte spørsmål om homo åpenbarer sin sanne indre mørkemann. Sin surhetsgrad om du vil. Det virker utmerket på en viss ubekvem lightversjon av mørkemenn, men jeg tør å påstå at de fleste homofiendltige individer ikke kommer som en snikende pappstripe i ubestemmelig sjattering. Nei de smeller til med PH 0 og de gjør det i utrengsmål. Gud bedre. Verden er opphengt i homo, og klarer ikke å holde tåta om det.

Visnende heterofili
Det virker som om hver eneste knølete, konservative, konforme og ekstreme gruppering på planeten har plassert homo øverst på listen av storeslem for styggedom. Sodomi og bakstikk, ekteskap og verdens undergang. Være seg fanatiske prester, taktiske politikere, snevre imamer, trangsynte skolerektorer i USA, dårlig oppdratte Frp-ere, medlemmer av Tea party, religiøse sekter, onde statsledere, og eller andre kronidioter med lav iq, dårlig selvinnsikt, fritidsproblemer eller en fetisj for å lage gule skilt med kjedelig font og en panisk oppheng i ordet «hates». Du vet. Disse menneskene som mener de sitter innen med de rette moralske verdiene i en malstrøm av umoral er homo er barometeret på forfall. Som skal få oss på rett kjøl. Som omtrent har en egen app på mobilen der gud snakker direkte til dem. De som innleder setninger med hvordan samfunnet har blitt i dag og alle de enorme truslene som ligger der for rettskafne lam. Som mener at heterofilt ekteskap, er en skjelvende nattorkidé som visner bare det sitter en homo på trikken. For ja, det står og faller på homo faktisk.

Homo homo homo homo. Gud. Det er så forutsigbart. «homoseksuell» spytter de ut med sitronfjes og rumpehullmunn. Og mange snakker en del om unormalt. Og andre en del om Gud. Om de stakkars barna. Om å brenne i helvete og verre enn det.

Uten å ønske å bli tatt for å ikke synes dette er alvorlig, må jeg likevel spørre. Blir de aldri lei? Har de vurdert å ta tak i et par andre ting som kjører kloden og menneskeheten rett på rassen?

Kjedelig diskriminering
Det er jo ikke første gang jeg eller noen andre trekker fram alt det andre viktige disse menneskene kunne brukt tiden på hvis de mener de er utvalgt og har  Gud eller har gud vet hva i ryggen. Som krig og sult og overgrep. Og barnedød, voldtekter, fattigdom, klimakrise og arbeisløshet. «Neida… Vi synes det er mest viktig å bruke all tiden vår på folk som tasler rundt og ligger med folk av samme kjønn og av og til tøyer kleskodeksen litt vi».

Men jeg er ikke bare indignert og sint lenger. Jeg er faktisk litt lei av denne fantasiløsheten.

Selvhat og diskriminering har blitt kjedelig. Hva med å sprite det opp med litt variasjon og samtidig gi homoene litt fred. Kreativitet? Hva med å kjøre på med hets av diabetikere, revisorer, mennesker med svømmeknapp kun på 25-metern? Hva med å fordømme og forby mennesker med krøller, mennesker som tenner på føtter, mennesker som plukker paprikaen av grandiosaen og lager egen facebookgruppe? Hva med å mene at rødhårede, finner, isbadere, folk med langt fremskredet kols eller steinerskolefantaster truer det heterofile ekteskapet? Jeg mener. Det er like logisk. Eller ulogisk om du vil. Men det vil uansett gjøre det så mye mer overraskende og spennende når de trekker fram homo igjen etter en stund.

Kanskje de til og med hadde kunnet ligget litt med kona, rukket å klippe gresset, eller lære seg en ny kakeoppskrift i samme slengen?

Prioriteringen i orden
Vet dere, jeg gjorde en liten google search for å se hvor opphengt verden er i homo. En slags prioritering av interesse blant ord jeg regner med at har engasjert media og folk i deres liv. På norsk har jeg gleden av å fortelle deg at i en relevant testgruppa av ord gikk «homofili» av med en suveren seier. Over to millioner treff faktisk. Mer enn dobbelt så mye som andreplassen.«Fred». Overraskende nok en hårsbredd foran tredjeplassen. «Sex».  Deretter følger «religion», «krig» og «død». Så «kjærlighet» og «terror«. «Muslim» og «kristen tro» havner begge på stusselige 76 500. «Jøde» får 18200 mens «nestekjærlighet» taper nesten med 9840. Men bare nesten. Bunnnoteringen i gruppa innehar «heterofili» med 9710 treff. Hmmm fascinerende!

En titt på treff på engelsk ga noe av det samme bildet. Gay klinker til med 53 millioner. Dog blir ordet slått av, i synkende rekkefølge, love, death, war, sex og muslim. Vet ikke helt hvordan jeg skal tolke det. Men men. Kristendom, jødedom, fred og heterofili tar den i hvert fall solid rotta på. Og det er bare å glemme FN.

Dette er en konsekvens av at kjipinger ikke bare sløser bort sin egen tid, de okkuperer mange andres også. De med hjarte på rette staden. Og holdninger som burde være åpenbare (etter min mening). De med et snev av fornuft. De som synes menneskerettigheter er menneskerettigheter. De som synes homo er helt suverent eller bare helt ok. Som må bruke verdifull tid på å prøve å banke fornuft inn i hodet på idiotene.

Ikke ventet mindre
Og de som er politisk taktiske på den siden. De som vet at å uttale «homofile» kan trekke velgere også andre veien. Man kan både vinne og tape valg på homo. I perioder synes jeg homo har vært kronargumentet for å vise sin rettskaffenhet eller viktigste politiske verdigrunnlag. En selvfølgelig brekkstang som summerer alt. Et slags pokerspill. «Jeg ser deg og høyner med fire homo».

Da blir jeg lei av å lese og høre om De homofile og De homofiles rettigheter. I nyhetsoverskifter og på tv og på nett og i hatbrev og i domstoler. Lei av at det skal måtte gjentas i utrengsmål, kjedelig at det er der kampen skal stå.

Av og til kan det være så velmenende som bare det, men det tar ikke bort følelsen av at det skjer over hodet mitt. De homofile ditt, De homofile datt. Alle som har vært barn vet hvor irriterende det er å prates om over hodet på.  Og jaaa det er viktig at mennesker som ikke er homo er interessert i å ta vare på homorettigheter. Budskapet er livsviktig og en naturlig konsekvens av alle de andre dustene som bruker ord som fag i samme setning som og fornication og abomination ( Jeg synes de siste ordene der er så kule. Haha, jeg ler hele veien til min lesbiske seng. Men digresjon…) Misforstå meg rett. Men av og til tenker jeg likevel. Jaadaaa. Du er for homofiles rettigheter. Det skulle da bare mangle, jeg hadde ikke ventet noe mindre av deg.