Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Fotograf Paul Sigve Amundsen anbefaler en litt annerledes festival.
– Trondheim Dokumentarfestival arrangeres til helgen og presenterer en rekke dokumentarer innen både foto og film. Programmet er nyskapende, variert og spennende.

Festivalen kombinerer film- og fotodokumentarer på en unik og grensesprengende måte. Samtidig presenteres tradisjonell fotojournalistikk side om side med kunstfotografi og film. Kombinasjonen viser hvor mangfoldig dokumentarsjangeren kan være.

Selv viser Paul Sigve Amundsen sitt nyeste prosjekt «a memoir of a boy» under festivalen. Det handler om transkjønnete Moi, en sykepleier fra Filippinene, bosatt i Bergen. Amundsen var med til Thailand da Moi gjennomgikk en kjønnsoperasjon. Fire måneder senere døde hun av lungebetennelse, men like før hun døde, fikk hun sitt nye pass, med riktig kjønn og nytt navn. Prosjektet kombinerer stillbilder, lyd og video, men er først og fremst en dokumentar basert på stillbilder.

– For meg blir det nervepirrende å oppleve responsen fra et publikum i og med at dokumentaren ikke har vært publisert ennå. Samtidig tjener foto, film og kunst veldig på å presenteres side om side, ikke minst fordi grensene mellom foto og video er i ferd med å bli mindre bastante. Det illustrerer den nylig tv2-viste dokumentaren «Jeg vil takke livet» av Roar Christiansen. Her kombineres stillbilder og video på en fremragende måte. Den prisbelønte og kinoaktuelle Afghanistan-dokumentaren «Armadillo» er delvis filmet med de samme kameraene som stillfotografene bruker i dag. Dokumentarsjangeren er med andre ord i bevegelse, og det makter Trondheim Dokumentarfestival å få fram på en strålende måte.

– Hva var din siste kulturopplevelse?
– Jeg var tilstede på Slideluck Potshow på Galleri Tipi i Oslo 11. november. Konseptet er amerikansk og dukker opp i byer over hele verden med ujevne mellomrom. Bilder i alle sjangre vises på storskjerm. Det som gjør arrangementet ekstra hyggelig, er at deltakerne tar med seg en matrett hver. Dermed blir det et koselig spleiselag. Denne kvelden var det stinn brakke og stemningen var intim og særdeles imøtekommende.

– Hva har vært den beste kulturopplevelsen i det siste?
– Med fare for å virke endimensjonal og fiksert på fotografi, må jeg rett og slett si at svaret er Slideluck Potshow. Jeg har et svært begrenset interesseområde og oppsøker stort sett bare kulturarrangementer som inneholder visuelle godbiter. Men når det er sagt, har jeg kjøpt billetter til høstens storsatsing på DNS i Bergen, La Cage aux Folles. Det blir helt sikkert en etterlengtet vitaminpille i høstmørket. I tillegg synes jeg Carte Blanche, Bergen Internasjonale Filmfestival og Bergen Jazzforum fortjener å bli fremhevet.