Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Blikk Nett har dykket ned i arkivet og funnet fram en legendarisk kokebok, en roman om mat og nytelse, et oppslagsverk om homofilmens historie, en inspirasjonsbok for queer-aktivister og tre bind av Tove Janssons samlede tegneserier.

Alices kokebok

Alice Babette Toklas (1877 – 1967) flyttet fra San Francisco til Paris som 28-åring i 1907. Samme dag møtte hun sitt livs kjærlighet, Gertrude Stein (1874 – 1946) som hadde flyttet fra USA fem år tidligere. I 1920-årene tiltrakk deres salong på Rue de Fleurus nr. 27 i Paris, hvor veggene var dekket av avantgardekunst, mange store kunstnere og forfattere, deriblant Ernest Hemingway, Ezra Pound, Henri Matisse, Thorton Wilder, Sherwood Anderson og Guillaume Apollinaire.

Steins dømmekraft innenfor litteratur og kunst gjorde henne innflytelsesrik. Hennes selvbiografi «The Autobiography of Alice B. Toklas» (1933), ble en litterær bestselger som gjorde dem økonomisk uavhengige. Inntil utgivelsen hadde Alice levd totalt i skyggen av Gertrude som hennes nærmeste fortrolige, elskerinne, kokk, sekretær, muse, redaktør, kritiker og organisator, men tittelen på boka ga henne en ny posisjon.

Etter at Gertrude døde av magekreft i 1946, publiserte Alice sine egne memoarer, stappfull av minner, anekdoter og oppskrifter, « The Alice B. Toklas Cookbook» (1954). Her er rettene hun serverte Gertrude Stein, Pablo Picasso, Ernest Hemingway, Henri Matisse og mange andre kunstnere som levde i Paris før krigen. Toklas skriver med innlevelse om dette myteomspunne miljøet, om Gertrude Stein, deres liv – og måltider – i Paris, på den franske landsbygda, under to verdenkriger og på reise gjennom USA.

Hennes mest kjente oppskrift ble «Hashisch Fudge», paradoksalt nok siden den ikke var hennes men vennen Brion Gysins oppskrift. Hasjkaken er laget av frukt, nøtter, krydder og marijuana, og du finner den i kokebokas nest siste kapittel. Den knyttet hennes navn uforskyldt til utallige lignende oppskrifter senere som gikk under navnet «Alice B. Toklas brownies». Hasjkakene spilte også en sentral rolle i Peter Sellers film «I Love You, Alice B. Toklas» fra 1968.

Lille Grapefrukt Forlag, som eies og drives av Karen Hagen, har som forlagsideologi «kun å gi ut bøker som eieren selv savner i sin egen bokhylle, og på det norske bokmarked». I 2007 fikk hun oversatt boka etter den engelske utgaven, ex-Bagatelle chef Eyvind Hellstrøm har skrevet forordet og forfatteren Brit Bildøen etterordet.

Alice B. Toklas kokebok, Alice B. Toklas, Grapefrukt Forlag

 

Alices kokk

Når det legendariske kunstnerparet Gertrude Stein og Alice B. Toklas avholder sine berømte teselskaper, er det eksil-vietnameseren Bình som under Alices myndige blikk lager maten og serverer den. I «Boken om salt» forteller den fiktive Bình om selskapene, sine arbeidsgivere, det eksentriske livet deres i Paris og deres reiser rundt omkring i Frankrike på jakt etter nye oppskrifter og matgleder. Parallelt forteller skapshomsen Bình om sin søken i byens mørke bakgater og kafeer, etter andre menn, og om ensomheten. Han tar også leseren med til sin barndoms Saigon, til årene som byssegutt og avslører også hvor langt han er villig til å gå for begjæret. Noe som innebærer at han ledes inn på ville veier … Dette er en roman om melankoli og savn og utstøtelse, om en manns uvanlig sterke appetitt på mat og kjærlighet, og om hans frydefulle omgang med språkets hemmeligheter og mysterier.

«En uimotståelig, omhyggelig tilberedt godbit som sammenvever historie, kunst og menneskelig natur … en sann svir», skrev Los Angeles Times om Monique Truongs debutroman som kom ut i 2003. Den vietnamesisk-amerikanske forfatteren har mottatt en rekke priser for «Boken om salt», som ble oversatt til norsk i 2005.

Boken om salt, Monique Truong, Dinamo Forlag

 

Ut av filmskapet

Steven Paul Davies som blant annet har skrevet bøker som «A-Z of Cult Films and Filmmakers» og «The Prisoner Handbook», har nylig gitt ut en 208 siders bok om homofilmens historie. Gjennom tiår har disse filmene reflektert homolivets utvikling fra forfølgelse til frigjøring – og til aksept. Politiske dramaer som «Victim» (1961), den første engelskspråklige filmen som brukte ordet «homoseksuell», der Peter McEnery (bildet) spiller Dirk Bogardes elsker, «The Naked Civil Servant» (1975), livshistorien til skrulla Quentin Crisp, og aidsfilmene på 80- og 90-tallet («Buddies», «Philadelphia») har banet veien for en produksjon som etter hvert også viser en større bredde i framstillingen av homofile og lesbiske. Skeive filmer har gjennomgått en stor forandring disse årene. Fra kun å være smale beretninger fra samfunnets randsone, har de nå også endt opp som mainstream-fortellinger: I filmbransjen ble Academy Awards i 2005 snart omtalt som «the gay Oscars» siden både «Brokeback Mountain», «Capote» og «Transamerica» ble belønnet med statuetter dette året. Produsenter hadde faktisk begynt å forstå at det kunne lønne seg å støtte filmer med homotema. 

Davies bok «Out at the Movies» fra 2008 forteller filmhistorien fram til i dag, den dekker også homofile filmskapere og skuespillere og deres innflytelse i bransjen. Boka beskriver også de mest berømte scenene i homofilmhistorien, og gjengir også de mest udødelige dialogene fra en del nøkkelfilmer. Boka finnes bare på engelsk.

Out at the Movies: A History of Gay Cinema, Steven Paul Davies, Oldcastle Books

 

Queer til kamp

Sommeren 2009 kom reportasjeboka «Vi är misfits!» ut på det skeive svenske forlaget Normal Förlag. Forfatterne Christoph Fielder og Elin Sandström Lundh kaller dem for en inspirasjonsbok for alle som ser at verden må forandres radikalt hvis vi skal overleve.

Etter åtte år med en av historiens minst likte presidenter, dro forfatterne til USA i for å intervjue queerfeministiske aktivister. De søkte etter mennesker som står opp for noe, som gjør motstand, som slåss og som viser at det finnes andre veier å gå. Andre veier enn de som styres av normen, den hvite heteroseksuelle mannens norm.

Resultatet av reisen ble en bok som blander aktivistintervjuer med forfatternes egne betraktninger om blant annet anarki, anti-assimilering og rasisme. Ifølge forfatterne er boka et queerfeministiskt manifest som viser at mennesker som praktiserer den ofte så teoritunge queerfeminismen, finnes i virkeligheten. Boka på 260 sider er illustrert av Calle Kåberg.

Vi är misfits! -queerfeministisk aktivism och anarkistiska visioner, Christoph Fielder og Elin Sandström Lundh, Normal Förlag

 

Janssons samlede

Cappelen Damm har gitt ut tre bind Tove Janssons samlede tegneserier fra 1953. De er oversatt av Anders Heger, som har gitt dem en moderne språkdrakt. Mens de fleste kjenner Tove Janssons bøker, er det færre som kjenner tegneseriene. De ligger til grunn for bøkene, og ble til i hennes glansperiode på 50-tallet. Mummidalen har vært en enorm internasjonal suksess helt fra starten, og er et univers hvor kvinnelige figurer opptrer i alle tenkelige roller. Fra de mer «tradisjonelle» rollene som Mummimamma og Snorkfrøken, til den aggressive og utfordrende Lille My, traktorlesba Too-Ticki og ikke minst Hufsa. Tove Jansson var selv lesbisk og levde sammen med billedhuggeren Tuulikki Pietilä. Hun debuterte med avisstriper i en stor engelsk avis, og disse var fra starten rettet mot et voksent publikum. Den litterære debuten rettet seg siden mer mot barn.
I tegneserierutene tar hun opp de store spørsmålene i livet; drømmen om eventyret, kampen for kunstnerisk aksept, jakten på kjærlighet, lengselen etter rikdom, og tryggheten i familien. I alt kommer det fem tegneseriebind, de to siste kommer i 2011 og 2012.

Tove Jansson, Mummi, bind 1, 2 og 3, Cappelen Damm