Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

I februar stiller Jens Sølvberg ut 22 av sine kunstbilder i Galleri Graff i Askim, der han selv er vokst opp.
Jens Sølvberg (44) ser seg forventningsfullt rundt i lokalet, klør seg lett i det rødbrune skjegget, og når han smiler, blir rynkene rundt øynene tydeligere. Høstfargene i håret og skjegget går igjen i et av fotografiene han har tatt med seg fra Stockholm. Et brungyllent bilde av et blad.

– Det ligger mye arbeid bak disse bildene, og jeg har et åpent sinn til naturen. Fotokunsten gjenspeiler den, og jeg forsøker å løfte den fram på min egen måte. Målet er at folk skal like disse bildene så godt at de orker å se på dem hver dag. Jeg har et ønske om å forgylle folks hverdag, forteller Sølvbergs som jobber som frilansfotograf i Stockholm.

Han er selvlært innen foto, men har holdt på med faget i 20 år, og hovedkilden til det daglige brød kommer fra kommersielle oppdrag for faste kunder innen portrett-, illustrasjons-, reportasje- og matfoto. Disse 22 bildene derimot, er et resultat av noe Jens Sølvbergs ville gjøre bare for seg selv. Et eget kunstprosjekt.

Tilfeldighetene ville at flere skulle få se dem. Da en kunde kom til Galleri Graff for å ramme inn et tulipanbilde, tatt av Jens Sølvberg, ville galleriet se flere bilder med hans signatur. De lot seg begeistre og tilbød utstillingsplass.

– Åh, det blir så veldig spennende. Å bli gransket på denne måten, er nytt og annerledes. Jeg har jo deltatt på fellesutstillinger tidligere, men dette er min første separatutstilling.

 

Alene på fotosafari

Under Bamseklubbens 10-årsjubileum i 2009 stilte han ut kunstfoto sammen med tre andre av klubbens medlemmer på Galleri Deichman på Grünerløkka i Oslo. Han har også stilt ut på flere gallerier i Sverige, blant annet Galleri CFF i Stockholm. Bildene han stiller ut ligger i prissjiktet 4000 kroner.

Å leve som frilanser kan være en usikker tilværelse. Derfor er tid til kreativitet og fordypelse hellig for han, og den tida settes av hvert år.
– Jeg og samboeren min lever jo kanskje et liv som er litt utenom det vanlige. Uten hytte og uten stasjonsvogn. Så en gang i året reiser vi til Tenerife, og de fleste motivene i kunstbildene mine er hentet derfra.

– Hvordan lager du bildene?
– Det starter med å gå alene med kameraet på fotosafari. Da er sansene åpne og konsentrerte. Vanligvis krever oppmerksomheten så mye av deg til forskjellige gjøremål hele tida, men disse turene er annerledes. Jeg ser etter det uvanlige, noe jeg ikke har lagt merke til før, noe som jeg kjenner at kan bli begynnelsen på det jeg søker. Jeg ser at motivet har potensial. Så fortsetter prosessen digitalt. Jeg kan komme på detaljer rundt linjer og tekstur mens jeg står i dusjen, eller mens jeg spiser. Da popper det inn grafiske ideer, og jeg tester ut med lag og filtre.

– Er det ikke å jukse å behandle bildene slik?
– Nei, det syns jeg ikke. Da må alt arbeid med grafikk være juks.

 

Om det forgjengelige

Om det er nytt og uvant at publikum skal granske bildene hans, så gransker han gjerne det andre har produsert. Han har en forkjærlighet for sommerfuger som ligger bak glass. Det skjøre ved dem, og at de må være der. Det samme gjelder detaljene i fugleboken han hadde som liten. Han er fascinert av tegninger, og av utstillingsobjekter i bøker og vinduer. Og ikke minst det forgjengelige.

– Bildene har noe furet og værbitt og slitt ved seg. Akkurat slik som det er med oss mennesker når vi blir eldre. Mange eldre mennesker får ikke oppmerksomhet mer. De får ingen blikk lenger. Slik som Per Knutsen skriver i boka «Gamle menns elskov». Slik er det med de døde, visne bladene jeg har fotografert. De har falt ned fra trærne, og folk bare går forbi dem.

– Blir bildene dine slik fordi du selv begynner å bli gammel?
– Jeg er sammen med en mann som er 19 år eldre enn meg. Og vi har mange venner som er eldre enn oss. Så temaet er aktuelt. Tankene rundt det som skjer med oss når vi eldes.

Utstillingen henger til 20. februar.
Galleri Graff, Storgata 3, Askim.

Mer info:jens.solvberg.com