Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Den internasjonale prisutdelingen Teddy Awards gikk av stabelen i helgen under Berlin Internasjonale Film Festival. Teddy Awards setter søkelys på filmfestivalens skeive del av programmet og det ble delt ut priser i en rekke kategorier.
Prisen for Best Feature Film gikk til Marco Bergers «Ausente». «Tomboy» av Celine Sciamma fikk juryens pris, mens prisen for beste kortfilm ble delt mellom «Generations», av Barbara Hammer og Gina Carducci og «Maya Deren’s Sink», av Barbara Hammer.

Prisen for beste dokumentar ble tildelt Marie Losier for filmen «The Ballad of Genesis and Lady Jaye».

Genesis Breyer P-Orridge er artist, musiker, forfatter og performanceartist og har jobbet med band/prosjekter som COUM Transmission, Throbbing Gristle, Psychic TV, Thee Majesty, Splinter Test og PTV3. Dokumentarfilmen kaster publikum ut i en, for mange, ny og totalt ukjent verden: Pandrogeny.

På Valentindagen i 2003 fikk ekteparet Genesis og Lady Jaye operert inn like brystimplantater. Målet var ikke å bli vakrere, se yngre ut, eller å skifte kjønn. Resultatet av operasjonene er en felles utgave av dem begge, som går under navnet Breyer P-Orridge. Med prosjektet Pandrogeny ville Genesis og Lady Jaye Breyer P-Orridge nøytralisere begrepet kjønn og presentere nye muligheter for mennesket som art.

I et intervju med Blikk i 2007 forklare Genesis P-Orridge at det ikke handlet om kjønnsskifte, eller kjønnsbekreftelse. Men om ikke å la seg stoppe av gamle, tillærte grenser.
– Menneskekroppen er ikke hellig, den er bare en konteiner som huser sjelen vår, sier Genesis Breyer P-Orridge.

– Da vi startet prosjektet fikk vi masse oppmerksomhet fra pressen. Aviser som The Guariden og The New Yorker, var virkelig interessert i hva vi gjorde. La Monde og Der Spiegel skrev lange featureartikler om prosjektet vårt. Men ikke et eneste amerikansk homomagasin har ennå intervjuet meg, eller vist interesse for Pandrogeny. Ingen. Samtidig tror jeg at jeg trygt kan si at jeg har gjort mer for transkjønnetes sak enn noen andre i Amerika. Fordi jeg alltid har vært veldig åpen og snakket åpent om kunsten min.

 

Evolusjonens stormtropp

Genesis Breyer P-Orridge er enig med dem som mener at queerteoretikere tenker for mye og deltar for lite i kulturen de forsker på.

– Det er grunnen til at jeg ville snakke med deg, og ditt magasin. Fordi jeg vil vise at PTV3 er evolusjonens stormtropp. Det finnes en av alt i bandet vårt, og noen til. Og så er det meg. Jeg mener, se på meg! Hallo!? Jeg er der ute hver eneste dag i offentlighetens lys og sier «Det er OK!». Så hvorfor heier ikke homomedia oss framover? Jeg skjønner det bare ikke.

Tanken på å leve etter en norm er en problemstilling Genesis Breyer P-Orridge nekter å forholde seg til.
– Jeg har alltid sloss for seksuell frigjøring. Og det betyr ingen regler. Absolutt frihet, uansett hvor queer du måtte være. Problemet er at mange som finner seg selv tror at «Å, nå vet jeg hvem jeg er». Men jeg er 57-år og jeg kan trygt si: Det du liker akkurat nå, kan forandre seg neste år. Men det er jo det som gjør det spennende å leve.

– Føler du et press om å måtte velge en identitet?
– Bare fra homomiljøet. Det skuffende, og jeg må være ærlig nå, er at vi forventet stor motstand fra mainstream media og fra folk på gata, mens vi derimot trodde at vi ville få mye støtte fra lhbt-miljøet. Homser har hevdet at jeg ikke har rett til å se ut som transkjønnet så lenge jeg har kone. Jeg ble sjokkert. Ikke rett? Har vi ikke alltid slåss for retten til å være annerledes, og til å være stolt av det?

 

Ikke hvitt stakittgjerde

Ifølge Genesis Breyer P-Orridge er det sterke strømninger akkurat nå, spesielt i Amerika, som kjemper for at homofile skal aksepteres og oppfattes som «normale».

– Jeg skjønner selvfølgelig hvor det kommer fra, for jeg har vært aktiv i lhbt-miljøet siden 60-tallet. Men det er ikke det jeg vil. Jeg vil ikke være normal. Jeg vil ikke bli en forstadsbeboer med hvitt stakittgjerde som gjør det samme som alle andre. Det er ikke det som er min oppfatning av forandring.

– Presser lhbt-personer hverandre til å være gode, normale rollemodeller?
– Folk brukte lignende taktikk allerede da jeg holdt på med Throbbing Gristle: «Dere lager så dyster musikk. Tenk hvis noen tar livet av seg på grunn av musikken deres?». Jeg har aldri hørt om noen som har tatt livet av seg på grunn av mine tekster og musikk. Men jeg har fått brev fra unge som valgte ikke å ta livet sitt på grunn av ting jeg har laget, eller sagt.

Da Blikk møtte Genesis Breyer P-Orridge i 2007 var PTV3 på europaturne. Europaturneen som skulle bli en triumfferd endte dessverre i en eneste stor tragedie – både økonomisk og personlig. Konserten på Blå i Oslo ble den nest siste på PTV3s Europa-turné. Bandet hadde blitt svindlet av turnéarrangøren, og ble tvunget til å avlyse resten av konsertene. Blakke og lurt måtte de låne penger for å komme seg hjem fra Stockholm til New York. Så langt høres dette ut som en klassisk anekdote fra rockehistorien, men så dør plutselig Lady Jaye Breyer P-Orridge noen dager etter hjemkomsten av en hjertefeil som følge av hennes lange kamp mot kreft i mageregionen. Lady Jaye døde i armene til sin ektepartner Genesis Breyer P-Orridge i deres hjem i Brooklyn, New York 9. oktober.

Men for Genesis lever Lady Jaye fortsatt gjennom parets Pandrogyne-prosjekt.

Mer info:balladofgenesisandladyjaye.com