Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Filmen om Nora og Solveig som drar til fjells for å forsøke og finne tilbake til hverandre som kjærester har kinopremiere fredag 25. februar. Prisbelønte «Skallamann» er forfilm.
Ole Giævers spillefilm «Fjellet» var åpningsfilm på Tromsø internasjonale filmfestival 18. januar. Den ble også vist på det prestisjetunge Panorama-programmet på Berlin International Filmfestival, hvor den fikk gode kritikker.

Men historien om «Fjellet» startet for litt over et år siden da det tikket inn en melding på Ole Giævers mobil, den var fra Martha Otte, leder for Tromsø internasjonale filmfestival: «Når er du klar med en spillefilm?» Det var startskuddet han trengte.

Ole Giæver er kanskje et ukjent navn for folk flest. Dette er i ferd med å forandre seg etter å ha laget en del kortfilmer, og novellefilmen «Sommerhuset», og mottatt flere priser både i Norge og utlandet. Nå skal lanserer han sin første spillefilm. «Fjellet» har kinopremiere fredag 25. februar.

– Hva slags film er «Fjellet»?
– Den handler om Nora og Solveig som drar tilbake i fjellheimen hvor de har hatt en traumatisk opplevelse et par år tilbake. I stedet for å dele og være tilstede i det vonde sammen med Solveig, har Nora lukket seg og holdt det hele på avstand. Solveig tar derfor initiativet til denne turen, så de kan komme til bunns i det som hendte og møte framtida sammen.

 

Sterke kvinnekarakterer

Ifølge Giæver er «Fjellet» en film om sorg og forsoning.
– Vi kommer veldig nært innpå de to kvinnene og avdekker dype sår, skam og fortvilelse i dem. Det er også en film om håp og hvor langt mennesker er villige til å gå for hverandre. Om hvilke kamper man kan møte sammen og hvilke man må kjempe alene.

– Kan du si mer om den traumatiske opplevelsen, hva den handler om?
– Nei, jeg er redd jeg avslører for mye hvis jeg forteller det. Folk må heller gå og se filmen.

– Nora og Solveig er to staute og veldig norske navn, var det bevisst?
– Hehe, ja de var vel kanskje det. Jeg er veldig glad i Ibsen, og da jeg lette etter to sterke kvinneskikkelser, falt jeg veldig naturlig inn i hans verden. Men det er vel også de eneste referansene jeg har til noe i filmen min. Jeg føler at filmer som er full av referanser, ofte mister fokus på selve hovedbudskapet og jeg ville ikke at det skal skje hos meg. Solveig og Nora er to navn som er lånt, og skuespillerne gjorde dem til sine egne og tok de til et nytt nivå.

– Hvorfor brukte du et lesbisk par i filmen?
– Det begynte vel egentlig bare med tanken på å ha to sterke kvinnekarakterer til å lede filmen. Filmnorge er fortsatt veldig mannsdominert og du ser alltid flest menn i de store rollene. Jeg ville forandre på det. Karakterene ble til etter hvert og at de er lesbiske, gir det hele en ny dimensjon. Plutselig så har du helt andre problemstillinger og spørsmål enn det publikum er vant med.

 

Et kraftig oppgjør

Også produksjonen av «Fjellet» er spesiell. Etter å ha ventet på støtte til filmproduksjon i flere år, bestemte Ole Giæver seg for å ta saken i egne hender.

– Jeg lette bevisst etter en idé som lot seg realisere med lave kostnader og enkle produksjonsrammer. Dermed kom ideen til «Fjellet», med bare to kvinnelige skuespillere og hvor hele handlingen foregår ute i fjellheimen.

– Hvordan var det å spille inn filmen 1200 meter over havet?
– Det eneste som var tungt var at vi måtte bære proviant og alt filmutstyr fram og tilbake hver dag. Vi var tidlig oppe om morgenen og gikk til vi fant de stedene som egnet seg best til å filme. Det ble som regel en fem-seks timers marsj hver dag. Da var det godt å komme hjem til hytta, til litt varm mat og en klunk rødvin. Mye skjer når man er ni stykker i en liten hytte i to uker, og jobber så tett hele veien. Man knytter sterke bånd. Og naturen i seg selv er helt enestående. Det jeg nok vil huske spesielt, er turene på vei hjem. Vi brukte som regel hodelykter, men noen kvelder var månen så stor og fin at den lyste oss hele veien hjem. Det var rett og slett magisk.

– Traumer er et tema som går igjen i en del av filmene dine, er det noe selvopplevd her?
– Mange har opplevd ting som kan være traumatiserende. Jeg er nok ikke noe unntak. Man formes for hver dag og etter hvert lurer man på «hvorfor har jeg blitt den jeg er?» For min del har jeg måttet ta et kraftig oppgjør med meg selv. I mange år gikk jeg i de samme mønstrene som jeg prøvde å bryte ut av. Jeg syntes det var vanskelig å være tilstede i selve livet. Og de hardeste kampene er kanskje de du kjemper selv.

Premiere: «Fjellet» fredag 25. februar, kl 18 00 på Ringen Kino. Etter festpremiere med regissør og skuespillere, rød løper og fakler, blir det fest på Verkstedet.