Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

15. august 2007 ble Paul Curran ansatt som Nasjonaloperaens nye sjef. Han har nå bedt om å bli løst fra sin kontrakt, to år før åremålets utløp, men fortsetter sitt arbeid som regissør.
«Da jeg tok jobben som operasjef var det fordi den betød en ny utfordring for meg personlig og karrieremessig. Målet mitt var å etablere kompaniet i dets nye hjem i Bjørvika. Jeg er enormt stolt over å ha gjort nettopp det. Ikke minst er jeg stolt over sammen med dyktige kollegaer å ha løftet kompaniet til et nytt og internasjonalt nivå. Etter fire år er tiden kommet da stafettpinnen kan og kanskje også bør overlates til noen andre, og for meg å søke nye utfordringer», sier Paul Curran i en pressemelding.

Paul Curran er opprinnelig utdannet danser fra London og Helsinki, og har blant annet jobbet som danser i Scottish Ballet. Han er også utdannet regissør ved The National Institute of Dramatic Art i Sydney og har gjort operaoppsetninger i Milano, Venezia, Santa, Denver, Wexford, Tokyo og mange andre steder.

Han vokste opp i slummen på Glasgows østkant. Familien var fattig, og verken faren eller moren hadde interesse for musikk og teater. Som 15-åring så han sin første opera, Alban Bergs modernistiske «Wozzeck» og bestemte seg for å bli danser. Året etter fortalte han foreldrene at han var homofil. De kastet han på dør, og han valgte å haike til London.

På den tida var det mange beslutninger som måtte tas av unge Curran.
– Det jeg har fått i livet, har jeg måttet skaffe meg selv. Det har vært en vanskelig kamp. Jeg var en ung ballettdanser. Jeg hadde en flott kropp og en fin rumpe. Det manglet ikke på tilbud, men jeg hadde karakterstyrke nok til ikke å bli fristet av dop og andre dårlige forslag. Jeg så at det kunne ende galt. Det var heller ingen fordel å være så liten av vekst som jeg var, for folk tror da at du er et barn eller er dum. Jeg har blitt behandlet som en idiot siden jeg var gutt. Jeg har alltid hatt noe å bevise, fortalte Curran i et intervju med Blikk i desember 2008.

– Jeg følte at jeg ikke hadde foreldre, men jeg tilga min far for lenge siden. Når jeg ser tilbake på det nå, gjorde han egentlig noe utilgivelig mot meg, men han forsto det ikke. Han hadde ikke utdannelse, og for ham var homofili det verste han kunne tenke seg. Jeg måtte enten tilgi det eller glemme det.

Arbeidet med å finne Currans etterfølger starter umiddelbart, og stillingen vil bli utlyst i norske og internasjonale media.