Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Poetisk, provoserende og bevegende er stikkord når Dansens Hus frister publikum med Alan Lucien Øyens nye stykke «Fugl i magisk regn med tårer».
En av norsk scenekunsts mest bemerkelsesverdige talenter, Alan Lucien Øyen, fikk mye oppmerksomhet og omtale da pressen fikk snusen i prosjektbeskrivelsen av hans nye forestilling. At forestillingen skulle ta utgangspunkt i mytene rundt tankskipreder John Fredriksen var mat for Mons. «Nå skal Fredriksens liv danses», var en av overskiftene.

Det ble ingen flying start ettersom kilder nær John Fredriksen uttalte at Øyen bare kunne glemme å få noe ut av prosjektet sitt. «Ikke får de penger, ikke får de snakke med ham, de får heller ingen respons eller tilgang til arbeidsplassene», var svaret fra personer i miljøet rundt Fredriksen. «Dette må bli kjedelig teater», ble det uttalt. Fredriksen selv var stum.

Men det var i 2010. Nå er Øyen premiereklar og det er på sin plass å finne ut hva som har skjedd. Har Fredriksen en plass i stykket. Og ikke minst, blir det provoserende og kontroversielt?
– Nei, sier Alen Lucien Øyen til Blikk Nett.
– Eller jo. Litt kanskje.

Blikk Nett er på Dansens Hus og møter Alan Lucien Øyen, en av Norges mest produktive og spennende koreografer. Han jobber på tvers av teater og dans og med sitt kompani Winter Guests vant han i 2010 Oktoberdansprisen for forestillingen «America – Visions of Love». «FLAWED» hadde urpremiere på Dansens Hus våren 2011 og høstet glimrende kritikker, og Aftenposten kalte Øyen «en stjerne på norsk scenekunsthimmel».

«Fugl i magisk regn med tårer» har premiere 1. september og Blikk Nett er innom prøvene på Dansens Hus for å sjekke om det er hold i påstandene om at Øyen har laget kjedelig teater.
– Jeg håper for guds skyld ikke det er kjedelig! Det å bli beskyldt for å lage kjedelig teater er den største fornærmelsen jeg noensinne har opplevd. Det svei faktisk, sier Øyen til Blikk Nett.

Kjedelig kan det neppe bli når man ser på rollekarakterene i «Fugl i magisk regn med tårer»: Luca, adoptivbarn fra Filippinene, blogger og prostituert, finansmannen Patrik, som er homofil, gift og døende på grunn av en kreftsvulst, og til slutt Sofie, en konseptuel kunstner som nylig har mistet et barn. De har alle opplevd store tap, og lengter mot noe som har vært eller noe de gjerne skulle hatt og de forholder seg mer og mindre realistisk til de utfordringene de har fått i livet.

– Men hvorfor John Fredriksen?
– Jeg synes han er fascinerende. Han virker hyggelig, men uoppnåelig. Litt som Bill Clinton. Men nå er han bare med i stykket i kraft av biografien «Storeulv», sier Øyen og forteller at skipsrederen og investoren danner bakteppet for dialogene og handlingen som utspiller seg mellom de tre karakterene.

Blikk Nett møter Øyen da han instruerer skuespillerne i en scene som kalles «The boyfriend experience». På scenen står Huy Le Vo, i rollen som Luca, og Andrew Wale, i rollen som Patrik.
– Patrik har bare et ønske før han dør, og det er å få oppleve «the boyfriend experience». Han treffer da Luca, som selger seg inn på denne måten: «My name is Luca. I have a talented ass that you would love fingering and ram your dick inside. I specialize in the boyfriend experience».

– Du skygger ikke unna homoseksualitet i stykkene dine?
– Nei, og jeg har tenkt en del på akkurat det, fordi det som oftest dukker opp en eller flere homofile karakterer i det jeg gjør. Men de er gode karakterer, og ikke noe jeg gjør for å være politisk, sier Øyen til Blikk Nett.

– Jeg tenker som så, at skal det først være en karakter som er prostituert med i stykket, så blir det enda mer spennende hvis karakteren er en mannlig, homofil prostituert. Men det kan jo hende jeg tenker det fordi jeg selv er homo. Who gives a shit egentlig?

– Hvor henter du inspirasjon?
– Fra film. Veldig mye film, og musikk. Jeg sikter veldig mot filmsjangeren når jeg iscenesetter stykkene mine. Alt fra musikk til lys og scenografi. Det gir en form for realisme, med elementer av farse. Det er ikke så mye farse i dette nye stykket, dessverre. Men det er en del absurd humor. 

«Fugl i magisk regn med tårer», 1. – 4. september, kl 19, Dansens Hus, Møllerveien 2.
Regi: Alan Lucien Øyen. Utøvere: Huy Le Vo, Yvonne Øyen og Andrew Wale. Manus: Andrew Wale og Alan Lucien Øyen.

Info og billetter: dansenshus.com

Alan Lucien Øyen. Foto: Reidar Engesbak.