Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Monica Voilås Myklebust anbefaler operapub.

– Stavanger er en nydelig by, jeg er hekta på opera, og vi har en kjent kulturpub som heter Bøker og Børst. Her har de operapub ca. en gang i måneden. Jeg anbefaler alle å ta seg en øl eller to i godt selskap, og samtidig bli underholdt av flinke operasangere. Det er virkelig knallgøy. Egentlig er Bøker og Børst en kulturanbefaling i seg selv, siden det er en koselig pub med hyller fulle av bøker. I oktober bør alle få med seg humorfestivalen her i Stavanger. Den trenger vel i grunn ikke noen nærmere beskrivelse, men det blir moro med stand-up, revy og konserter.

Monica Voilås Myklebust deltar på Norges eneste homotalkshow under Stavanger på Skeivå denne uka. Sammen med forfatter Guro Sibeko og filmskaper Jan Dalchow møter hun homosnakk-vertinne Elisabeth Hovland i St. Petri-kjelleren. I 2005 kom filmen 100% menneske, om Monica Voilås Myklebust, om hennes viktige valg og om kjønnsskifte.

– Ofte er det de små detaljene, det nære og det koselige som gjør en kulturopplevelse til en god kulturopplevelse. Jeg synes Bøker og Børst er en sånn skikkelig koselig plass med konserter med kjente og ukjente artister i forskjellige sjangre. Og blir du knaskesjuk, kan du stikke over gata til Sjokoladepikene. De vil tilfredsstille alle dine sjokoladebehov.

– Hva var din siste kulturopplevelse?

– Den var av maritim art. En av mine lidenskaper er sjøen og båtliv, og i sommer arrangerte Egersund landsstevne i forbundet Kysten. Der var jeg med. Dette var samme helgen som terroren i Oslo, så arrangementet, og ikke minst alle som deltok, ble preget av alvoret, men det ble likevel en helg med masse gøy. Jeg var om bord i en haug med båter, ble kjent med mange sjøulker og lærte mye om kystkultur og gamle båter.

– Hva har vært den beste kulturopplevelsen i det siste?

– Det var i fjor sommer. Jeg var på familieferie i Italia, og bestemor tok oss med til Verona for å se operaen «Aida» på Arena di Verona. En fantastisk opplevelse og en fantastisk utendørs scene. Den kan knapt beskrives med ord. Jeg satt med tårer i øynene fra første til siste tone.