Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Håkon Haugli håper homoer vil bidra til at homoer blir valgt – slik andre minoriteter gjør med «sine» kandidater.
Navn: Håkon Haugli (42)
Gjør: Stortingsrepresentant, møter fast på Stortinget som vararepresentant for Jens Stoltenberg og har derfor permisjon fra Oslo bystyre.
Partiverv: Leder av Homonettverket.
Medlem siden: 1989
På valg: 36. plass på Oslo Aps bystyreliste.

Hvorfor skal homofile/lesbiske stemme på Arbeiderpartiet?
Av de samme grunnene som heterofile: Fordi fellesskapsløsninger gir folk frihet til å leve det livet de ønsker, uansett utgangspunkt. Fordi Arbeiderpartiet er opptatt av at alle skal ha de samme muligheter, rettigheter og plikter. Og fordi vi må skape og dele: Verdiskaping er en forutsetning for å kunne fordele, samtidig gjør fellesskapsløsninger (som barnehager og rett til utdanning) det mulig for flere å bidra i arbeidslivet – som igjen gir høy verdiskaping. Det er dette som er den norske modellen. Når det gjelder lesbiske og homofiles rettigheter, har vi hele veien gått i front. Arbeiderpartiet har vist i praksis hva som er vår homopolitikk, den er mye mer enn noen fine ord i et partiprogram. Vi leverer.

Hvorfor skal homoer stemme på deg?
Vi er mange åpne lesbiske og homofile på Arbei­der­partiets lister i år. Homonettverket har lagt ut en oversikt på våre hjemmesider. Jeg håper homoer vil bidra til at homoer blir valgt – slik andre minoriteter gjør med «sine» kandidater. Jeg ønsker å fortsette med politikk og lover at jeg vil være en tydelig homopolitisk stemme.

Hva er den viktigste homosaken Ap har vært med på å få gjennomslag for?
Regjeringer fra Ap fremmet forslagene om partnerskapslov i 1993 og endringene i ekte­skapsloven i 2009. Når Blikk spør om hva som har vært viktigst, tror jeg at jeg må svare avkriminali­seringen i 1972. Historien ville sett annerledes ut om utfallet hadde vært et annet den gang. Det er tankevekkende at homoseksualitet var straffbart i Norge for bare 39 år siden. Ved alle korsveier der homopolitiske spørsmål er blitt avgjort i Stor­tinget, har Aps representanter – hver eneste én – stemt for.

Hva er den viktigste homosaken akkurat nå?
Internasjonalt er utfordringene enorme. Lhbt-personer utsettes for alvorlige menneskerettighetsbrudd i mange land. I Norge synes jeg det er umulig å velge bare én sak. «Homo» er fortsatt et vanlig skjellsord i norsk skole. Hatkriminalitet rammer lhbt-personer. Rettighetene for barn med to foreldre av samme kjønn er ikke på plass. Situasjonen for enkelte unge med minoritetsbakgrunn er urovekkende. Den «første» generasjonen med åpne homofile er blitt eldre og skal møtes med respekt når de trenger et helse- og omsorgstilbud. Som gruppe har vi utfordringer knyttet til levekår, rus og helse. Og likevel: Homofile i Norge har det nok bedre enn homofile i noe annet land. De aller fleste av oss lever gode liv, bidrar og deltar aktivt på ulike arenaer. Den viktigste politiske utfordringen er kanskje å skape forståelse for nettopp dette: Dyrke og fremme alt det positive og samtidig sikre forståelse for utfordringene som gjenstår.

Hvor viktig er homopolitikk i kommunevalg kontra stortingsvalg?
«Alt henger sammen med alt», sa Gro Harlem Brundtland. Kommunen er arbeidsgiver, leverandør av omsorgstjenester, skole- og barnehageeier og hjemsted for barn og voksne. Det betyr derfor mye hva kommunen gjør for å hindre diskrimi­nering og hvilken holdning den har til lhbt. Mange homopolitiske utfordringer er lokale. Vi bekjemper ikke diskriminering kun med lovgivning, det handler mest om holdninger. Og holdninger formes hjemme, i barnehagen, på skolen, på jobben og så videre. Mitt svar er derfor: Like viktig.

Utenom homopolitikk – hva er den viktigste politiske saken for deg?
Innen 2030 blir vi kanskje så mye som 200 000 flere oslofolk. Det er bra. Men det byr også på utfordringer. I dag fremmes nesten alle regu­le­ringsforslag i Oslo av private utbyggere. De er viktige, men det går ikke an å overlate byutvik­lingen til dem alene. Det gir en lite helhetlig, klattete byutvikling. Og det gir for få nye boliger. Det må vi få gjort noe med, og dagens H/Frp-byråd viser ingen evne eller vilje til å ta grep.

Hvor viktig er handlingsplaner mot diskrimi­nering i kommunene for Ap?
Det er viktig. I mange kommuner har Ap stått i spissen for å få på plass handlingsplaner. I Oslo har den forrige planen gått ut på dato. Vi har programfestet at vi ønsker en ny plan. Det hjelper lite å vedta noe en gang for alle, slik dagens byråd legger opp til. Hele poenget med handlingsplaner er å diskutere behov og tiltak med jevne mellomrom, for å sikre at vi er på riktig vei. De diskusjonene trenger vi.