Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Sara Mats Azmeh Rasmussen oppfordrer Islamsk Råd Norge til å ta et prinsipielt og klart standpunkt i spørsmålet om homofiles rett til liv. Ikke i Norge. Men prinsipielt.
I sin tid som generalsekretær i Islamsk Råd Norge, ble Shoaib Sultan konfrontert med et spørsmål: Var dødsstraff i islam for homofile handlinger noe rådet ga sin støtte til, eller tok avstand fra?

Kort fortalt, kom det offisielle svaret to år etter at det viktige spørsmålet om retten til liv ble stilt, altså i 2009. Det lød slik:
«Islamsk Råd Norge søker ikke, har ikke søkt og kommer ikke til å søke dødsstraff for homofili. Respekten for norsk lov er en like soleklar plikt for oss som for alle andre borgere av dette landet… vi tar avstand fra vold og trakassering mot homofile så vel som andre».

Dette er blitt stående som det offisielle standpunktet under den nåværende generalsekretæren, Mehtab Afsar. Fyldige forklaringer om at dette svaret ikke er en klar og utvetydig avstandtaken fra dødsstraff for homofile, har likevel ikke gitt konsekvenser i form av en klarere uttalelse fra islamsk Råd Norge. Pressemeldingen i forbindelse med sitte-aksjonen, som undertegnede gjennomførte i februar i år, står å lese i IRNs hjemmeside. Det eneste tillegget til det som tidligere ble uttalt, er at IRN har forpliktet seg på å delta i holdningsarbeid for å forebygge hets mot homofile.

Den positivt innstilte kan si: Vil man forebygge homohets og tar avstand fra vold og trakassering mot homofile, er man vel imot å ta livet av dem? Men så enkelt er det dessverre ikke. La meg heller stille spørsmålet på en annen måte: Hvis det er så opplagt at IRN er imot dødsstraff for homofile, hvorfor kan ikke IRN avslutte denne slitsomme debatten gjennom å anvende et enkelt ord: «fordømme» eller «tar avstand fra» istedenfor de runde og kompliserte og lange formuleringene som rådet frem til nå har valgt?

Dette handler ikke om å kjempe mot vindmøller. Det er en reell motvilje mot å erkjenne homofiles rett til liv på prinsipielt grunnlag i muslimske trossamfunn og miljøer. Det har jeg hørt med egne ører mange ganger, både på arabisk, norsk og engelsk. Paraplyorganisasjonen til de muslimske trossamfunn prøver derfor å balansere mellom to poler. Det går ikke!

Når det gjelder slike prinsipielle spørsmål finnes det enten «ja» eller «nei», ingen flere alternativer. Enten erkjenner man homofiles menneskeverd og rett til liv under alle omstendigheter og i alle land, eller så gjør man ikke det. Forbehold aksepteres ikke i spørsmål om livets rett. Heller ikke tvetydighet.

I et intervju til fritanke.no (24.08) sier tidligere generalsekretær, Shoaib Sultan følgende: «IRN tar avstand fra alle former for dødsstraff. Dermed har Islamsk Råd også hele tiden implisitt vært mot dødsstraff i Iran, uansett årsak. Problemet er at det er en viss motvilje i IRN mot å mene noe om politikken i enkeltland».

Spørsmålet har aldri handlet om en spesifikk stats lovgivning. Så la oss for all del komme ut av dette sidesporet. Det tjener ingen. Vi snakker ikke om Iran, heller ikke om Norge. Vi har bedt om et prinsipielt svar hele tiden.

Jeg har fulgt denne saken tettere enn de fleste, og har aldri hørt eller lest denne formuleringen som fremkommer i dette intervjuet av en offisiell representant for IRN. Det er fint at Shoaib Sultan tar avstand fra dødsstraff for homofile, men et spørsmål må stilles.

Er dette synet noe Islamsk Råd Norge kan bekrefte gjennom en ny pressemelding som kan sette et punktum for denne diskusjonen?
Det kreves et svar, en offisiell uttale. Hvis den ikke kommer, har ikke Shoaibs ovennevnte sitat noen verdi, dessverre.

Jeg oppfordrer Islamsk Råd Norge til å ta et prinsipielt og klart standpunkt i spørsmålet om homofiles rett til liv. Ikke i Norge. Men prinsipielt. Ikke for å tilfredsstille den norske opinionen, men for å vise at de følger de islamske prinsippene om rettferdighet og barmhjertighet. Sharia er ikke låst. Det teologiske synet som foreskriver dødsstraff for homofili er ikke nedfelt i Koranen, men bestemt av lærde som levde for over ett tusen år siden. De var mennesker med de samme mentale evnene og kunnskapene om islam som dagens medlemmer av Islamsk Råd Norge.

Klarer disse medlemmene med det viktige mandatet å se menneskelige ansikter og skjebner bak de abstrakte begrepene i en debatt? Klarer de å gi et svar?

Vi venter.

Sara Mats Azmeh Rasmussen, skribent