Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Bonfire Madigan Shive tråkket sine barnesko i riot grrrl-bevegelsen og har levd et queerliv som har tatt henne verden rundt. Nå besøker hun Oslo.
Madigan Shive startet artistkarrieren sin bare femten år gammel som del av Riot Grrrl-scenen og ga ut musikk på legendariske selskap som K og Kill Rock Stars. Med årene har hun etablert seg som en solid artist som blander folk, punk, klassisk og sin egen hybridsjanger som best kan beskrives som avant-barokk.

Madigan Shive har samarbeidet med kjente navn som Cat Power, Gossip, Fugazi, The Good, the Bad and the Queen og Jolie Holland. Hun har også jobbet med band som Laibach og finske Apocalyptica.

– Jeg har bakgrunn fra gjør-det-selv-bevegelsen, via riot grrrl- og queerbevegelsen. Oppveksten min var en blanding av feminisme og økoaktivisme til Act Up og riot grrl-bølgen, sier Madigan Shive til Blikk Nett.

Blikk Nett møter henne i Oslo hvor hun er med prosjektet Bonfire Madigan Shive. I kveld skal hun foredra om sitt arbeide som musiker og aktivist på Dattera til Hagen og fredag 7. oktober spiller hun konsert på Cafeteatret i Hollendergt. 8.

Madigan Shive tar Blikk Nett med tilbake til da grunge-sjangeren tok over verden.
– Jeg var sytten år den gangen da grunge-bølgen med Nirvana og andre band eksploderte. Jeg var en del av den scenen og plutselig befant jeg meg på det populære talkshowet Donahue hvor jeg var den første tenåringen som snakket om queersaker på amerikansk fjernsyn, sier hun til Blikk Nett.

– Et av temaene vi tok opp på Donahue var det høye antallet selvmord blant unge lhbt-personer. Det triste er at antallet ikke har gått ned med årene, snarere tvert i mot. Det er fortsatt mye jobb som gjenstår.

Det er Global Oslo Music Artists in Residence som har hentet Bonfire Madigan Shive til Oslo. Publikum vil få smakebiter fra albumene «Sew True», «… from the Burnpile», «Saddle the Bridge», «Plays for Change», «i Bleed: a Decade of Song». Bonfire Madigan Shive er i disse dager også aktuell med et nytt album, det sjette i rekken, som gis ut på hennes eget selskap MoonPuss Music.
– Det som er spennende med vår tid, akkurat nå, er at det er så mange som deltar i medieverden, via blogger, musikksider som bandcamp og slike ting. Gjør-det-selv-bevegelsen er sterkere enn noensinne, sier hun og forteller at hun som uavhengig musiker har større spillerom enn de fleste musikere og artister.

– Det kan være slitsomt innimellom. Det kan bli mye reising og organisering, men samtidig får jeg så mye tilbakemelding fra publikum at det er verdt det.

Etter Oslobesøket går turen til London og Tate Modern hvor hun skal være med på en utstilling. Kontrastene er store når man beveger seg i det alternative landskapet. Men en ting er sikkert. Queerpublikumet gjør det verdt å fortsette.
– Et godt eksempel er filmen «But I’m a Cheerleader» (1999). Jeg laget låta «Glass Vase Cello Case» til filmen, og jeg får fortsatt mail og brev fra unge queers og 60-år gamle lesber som forteller hvor mye filmen har betydd for dem. Noen har til og med tatovert teksten til «Glass Vase Cello Case» på armen. Det er stort, avslutter Madigan Shive.

Vil du høre mer om historien til Madigan Shive møter du opp på Dattera til Hagen, torsdag 6. oktober kl 20. Gratis adgang. Konsert på Cafeteatret i Hollendergt. 8, fredag 7. oktober kl 21. Kr 100.