Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Oslo får besøk av transpioneren og divaen Vanessa van Durme og kompaniet les ballets C de la B med forestillingen «Gardenia».
«Gardenia» går dypt inn i det turbulente livet til ni fargerike personligheter. Syv eldre individer navigerer, tilsynelatende uanstrengt og lekende, i en gråsone mellom det feminine og det maskuline. De både kontrasterer og harmoniserer med en «ung mann» og en «virkelig kvinne». Stykket er skapt av Alain Platel og Frank Van Laecke, mens Vanessa van Durme har utviklet konseptet. Hennes liv er en historie for seg selv. Hun startet teaterkarrieren ved kompaniet Toneel Gent i Nederland. Men i 1970, etter en kjønnsbekreftende operasjon, forlot hun kompaniet og teaterkarrieren. 20 år senere plukket hun opp tråden igjen og skrev komedier og manus til tv-serier og ble en populær radiostemme.

– Jeg gleder meg veldig til å besøke Oslo. Det er min første tur til Norge og jeg håper det vil bli bra, sier van Durme som sammen med kompaniet les ballets C de la B har spilt land og strand rundt.

– «Gardenia» går inn i sitt andre år nå, med over 250 forestillinger, så vi har turnert lenge. Det har vært en stor suksess over hele verden. Det morsomme er at vi får samme respons uansett hvor vi spiller, til og med i Norden. Du vet, nordiske mennesker er mer reserverte enn folk flest, men over alt får vi stående ovasjoner. Jeg håper vi opplever det i Oslo også.

– Er det riktig å omtale deg som en transpioner?
– Jeg var ikke den første til å sette trans på agendaen, men jeg var en av de første, i hvert fall i Belgia hvor jeg kommer fra.

Frykter det ukjente

Van Durme skrev boka, «Look, Mummy, I’m Dancing», om prosessen. Senere laget hun en monolog som hun nå turnerer med over hele verden.

– Har det vært en hard kamp?
– Ja, selvfølgelig kjære deg. Men «Look, Mummy, I’m Dancing» handler ikke bare om min kamp som transperson. Det er også en hyllest til mine foreldre. Det var svært vanskelig for dem å ha et barn som meg på 60-tallet. I dag har det heldigvis blitt bedre. I dag har jeg det veldig bra. Jeg har en flott karriere, en god jobb og jeg har bidratt med mitt, sier van Durme som håper hun kan komme til Norge med denne forestillingen en gang.

– Nå i den inne i sin sjette sesong, og det blir en ny når «Gardenia» er ferdig, forteller van Durme til Blikk.

– Hvorfor har det tatt så lang tid for trans å få en mer synlig plass i lhbt-kampen?
– På samme måte som med homofobi, så handler trans om frykt. Skeive er som streite. De frykter det ukjente og det som er utenfor normen. Jeg kan ærlig talt ikke skjønne hvorfor. Det er xenofobi rett og slett.

– Er «Gardenia» en utopi?
– Homomiljøet handler om å holde seg ung, være veltrent og at livet er over når de passerer 30 år. Det er jo bare bullshit. Livet starter jo ved 40, det er noe alle vet. Jeg er 63 og er lykkeligere nå enn jeg noen gang har vært. De unge har ikke funnet nøkkelen til lykke ennå. Dette er et tema vi tar for oss i «Gardenia», sier hun og forteller at alle skuespillerne i stykket er i alderen 60 til 68 år.

– Når du ser de gamle herrene i stykket som kler seg opp som Shirley Bassey og Marlene Dietrich og andre divaer, så er de lykkelige. Stykket handler om å bli eldre med verdighet og skjønnhet. «Gardenia» er i grunnen en hyllest til outsiderne. Og en oppfordring til å nyte livet.

Skuespillerne er alle gamle venner av van Durme.
– De er venner jeg har kjent siden vi var unge. Da ideen om stykket var sådd, satte jeg meg ned med telefonen og ringte rundt til alle de gamle divaene. Alle svarte ja, og nå har vi altså spilt i to år.

«Gardenia», les ballets C de la B, Coda Oslo International Dance Festival, Dansens Hus, Oslo, 22. og 23. oktober kl 19. Mer info:dansenshus.com