Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

The Gay-Straight Alliance protesterer utenfor den serbiske parlamentet i dag. De arrangerer protesten «It’s enough!». I helga ble en ung jente angrepet fordi hun hadde på seg en t-skjorte med lhbt-symboler.

Den norske Helsingforskomité er bekymret for spørsmålet om straffefrihet, for i år ble også homoparaden i Beograd avlyst.

Belgrade Pride skulle vært gjennomført 2. oktober, men det nasjonale sikkerhetsrådet i Serbia annonserte i forkant at paraden ikke ville bli noe av på grunn av trusler fra høyreekstremister om vold og brannstiftelser hvis paraden ble gjennomført. I fjor beskyttet politiet deltagerne mot 5000 voldelige demonstranter, med demonstrantene forårsaket skader for en million euro.

Den norske Helsingforskomité, som baserer sitt arbeid på Helsingforserklæringen, fastslår at respekt for menneskerettighetene er avgjørende for å bevare fred og samarbeid mellom statene. De jobber for å forsikre seg om at priden finner sted neste år.

– Serbia har fått status som kandidatsland til EU, og regjeringen må sikre menneskerettigheter og vise at de beskytte sårbare grupper mot diskriminering. Serbia har fått et diskrimineringsvern som inkluderer lhbt-gruppa, men det har ikke blitt fulgt opp gjennom økonomiske bevilgningene og opplæring, og den rettslige oppfølgingen har ikke vært god nok, sier prosjektleder Mina Skouen i komitéen.

Hatkriminialitet

Den norske Helsingforskomité har jobbet med menneskerettighetssituasjonen på Vest-Balkan siden begynnelsen av 1990-tallet, og de siste årene har den fokusert stadig mer på situasjonen for lhbt- gruppa i det tidligere Jugoslavia.

– Vi er spesielt bekymret for straffefrihet for hatkriminalitet, og at myndighetene ikke tar avstand fra angrep fra høyreekstreme og nasjonalistiske grupperinger. Vi må få de serbiske myndighetene til å forstå konseptet med et antidiskrimineringsvern. At de ikke kan velge hvem de skal beskytte. I år i motsetning til i fjor, har de ikke gjort det som trengs for å beskytte paraden. Det tyder på at de ikke tar sine forpliktelser alvorlig nok i forhold til beskyttelse av utsatte grupper. Den serbiske staten kan ikke velge hvem de vil prioritere å beskytte, de har et diskrimineringslovverk som i tråd med krav fra EU forplikter dem også i forhold til lhbt-personer, sier Skouen.

Brev til Tadic

Komiteen har sendt brev til president Boris Tadic hvor regjeringen oppfordres til å danne et forum for samarbeid og dialog mellom myndighetene og organisasjonen Belgrade Pride Parade som søker om pride neste år. Den norske Helsingforskomité har også oppfordret norske myndigheter til å ta opp saken med serbiske myndigheter.

– Vi har vært med på å støtte de som har forsøkt å arrangere priden. Motdemonstrasjoner er ikke uvanlig, men Beograd valgte i år å ikke gjennomføre av sikkerhetshensyn. Norges holdning er at priden er en normal del av ytringsfriheten, og at paraden hører hjemme der. Vi er tydelige på det i samtale med serbiske myndigheter, sier seniorrådgiver i Utenriksdepartementet, Haakon Blankenborg, til Blikk Nett.

I fjor ble paraden gjennomført med tusen deltagere. 6 000 politifolk var tilstede for beskyttelse, men 5 000 demonstrerte i form av fire motdemonatrasjoner, og 149 fra politiet ble skadet.

Støtte fra flere ambassader

I forkant av årets parade publiserte ambassadene i Sverige, Nederland, Tyskland og Norge likelydende erklæringer på sine hjemmesider for å få paraden gjennomført. Den norske ambassaden har også vært i kontakt med organisasjonene som står bak priden og i møter med serbiske politikere for å sikre forsamlingsfrihet.

– Borgermesteren mente at man ikke får igjen for de store ødeleggelsene som ville bli resultatet av priden. Politiet har uttrykt at de ønsker å sørge for sikkerhet, men de må samtidig være sikre på støtte fra politikerne for at de ikke skal jobbe i et vakum. I fjor gikk EUs ambassadør i paraden, og selv om det ikke er et krav å få gjennomført en parade for å få medlemskap i EU, er det viktig å få til, for å vise at landet har forsamlingsfrihet. Samtidig er det ikke urimelig å forvente at det kunne blitt mer vold i år på grunn av den politiske situasjonen nord i landet, og siden det generelt i Øst-Europa er en nasjonal bølge, men det er et nederlag for Serbia å ikke kunne gjennomføre den, sier ambassadør Nils Ragnar Kamsvåg til Blikk nett.