Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Halvor Frihagen er advokat, formann i Scandinavian LeatherMan Norge og aktiv i Arbeiderpartiets homonettverk.
I halvannet år har Halvor Frihagen (42) vært formann for de som regel sortkledde herrene med spesielle lyster i SLM-Norge. Dette er en av de få organisasjonene som fortsatt trygt kan ha en formann. Ingen fare for kvinnelige medlemmer. Innenfor den europeiske organisasjonen ECMC, kan Frihagen til og med titulere seg som president, forteller han ikke uten en viss tilfredshet. ECMC? Det står for European Conference of Motorcycle Clubs.

 – Litt pussig, det navnet. Er alle organiserte motorsyklister homser?
– Nei, men det skulle ikke forundre meg om andelen er stor. Motorsykkelklubber er en ganske spesiell form for mannsfellesskap, sier Frihagen.

– Dels handler det om at lærantrekket mange av oss liker, meg selv inkludert, er en variant av den klassiske amerikanske motorsykkelutrustningen. Dels er navnet ECMC selvsagt et bilde av det gamle behovet for diskresjon. Man vegret seg for å signalisere helt direkte hva det handlet om.

– Men dette er jo ikke bare fortid. Også i dag er lærhomsene et litt frimureraktig innslag i en ellers ganske åpen homobevegelse?

 

English Breakfast Tea

Servitøren dukker opp før Frihagen rekker å svare. SLM-sjefen bestiller ikke øl, ikke engang kaffe, han spør hva slags te stedet kan by på. Etter en litt anspent samtale, ender det med den vanlige, Earl Grey.

– En ekstremt dårlig nødløsning, sier Frihagen.

– Te? Er ikke det litt pinglete?
– Jeg drikker alt, kaffe også, men jeg liker altså te. Utvalget i Norge er som regel elendig. Jeg prøver å få noen av teene Twinings lager for det engelske markedet. English Breakfast Tea, for eksempel.

– Hm. Tilbake med dette med lukketheten. De gangene jeg har hatt kontakt med SLM, på fester eller på nettstedet, går det i fornavn og knapt nok det?
– Åpenheten er større nå enn før. Blant oss som har verv og er aktive, er de fleste åpne. Men sant nok, fortsatt er det vanskelig å få folk til å stille i homotoget eller la seg fotografere i Blikk. Fordommene mot fetisjisme og SM-sex har ikke forsvunnet.

– Jeg tviler ikke, men her er et kontrollspørsmål: Er SLM lukket mest fordi andre har fordommer, eller handler det mer om at skaphomser trekker mot SLM fordi det fortsatt er akseptert å være skjult hos dere?
Halvor Frihagen tenker litt og tar en slurk av den suboptimale teen. Han sier han er usikker på svaret, og tenker litt til. En mann går forbi bak min rygg. Frihagen følger han med blikket, men venter til han er rundt neste hjørne.

– Nå gikk det nettopp en fyr forbi her, en tilsynelatende fullstendig vanlig fyr, men jeg kjenner han som en av de hardeste fetisjistene. Han har et intenst forhold til vadestøvler.

Frihagen ler.
– Skjønner du? Vi er hvem som helst.

Halvor Frihagen og Mr. Gay Leather 2011, Andrés Lekanger. Foto: Reidar Engesbak.

Barske mannfolk

Frihagen kom ut ganske tidlig overfor familie og venner, og oppdaget at det ikke var noe å bekymre seg for.

– Slik har vel de fleste av oss har opplevd det.
– Jeg tror også det. Å komme ut som lærhomse ble å komme ut for andre gang, og mer nervepirrende. Da jeg ble formann for SLM, tenkte jeg at nå kunne jeg ikke holde det skjult for noen. Så da begynte jeg å fortelle alle om det, også på jobben, i advokatfellesskapet.

– Ble fordommer avdekket?
– Nei, selv om noen nok synes jeg er veldig åpen.

– Men du er kanskje ikke av de mest eksentriske?
– Akkurat hva jeg tenner på, forteller jeg jo vanligvis ikke.

– Men hvis jeg spør nå?
Frihagen vrir seg, og teen er kald. Han stirrer opp i luften og til siden. Jeg iler til med å si at selv Blikk respekterer retten til privatliv, i alle fall til en viss grad.

– Jeg liker jo lær. Og så liker jeg flotte, barske mannfolk.

Advokaten gjenoppretter øyekontakt. Vi lar det bli med det.

– Men disse fordommene. Hvordan kommer de til uttrykk?
– Generelt er frykten for fordommer mer reell enn fordommene. Men det finnes nok av unntak. Dessuten er det jo forskjell på hva folk sier og hva de tenker.

– Utvilsomt.
– SLM er en klubb for to typer menn, fetisjister og sadomasochister. Mange er begge deler. Mange tror SM handler om å skade folk på en ondsinnet måte, og slik er det jo ikke. SM er gjensidighet, en lek, et rollespill. Det er en absolutt norm at grenser skal respekteres. Men det er ikke lenge siden vi hadde en rettssak der de psykiatrisk sakkyndige diagnostiserte en gjerningsmann som sadomasochist. Kampen mot at SM sees på som en diagnose som kan lede til vold, pågår fortsatt, sier Frihagen.

 

Alt for barna

Nå som vi er over på jobb og juss, er det knapt nødvendig å stille spørsmål. Det renner ut. Selv jobber Frihagen mye med asyl- og andre utlendingssaker, og her går engasjementet videre enn salærene rekker. Blant folk som følger med, er Frihagen advokaten som – sammen med kollega Brynjulf Risnes – er brennende opptatt av at hensynet til barns beste skal veie tyngre når det vurderes om en utlending som strengt tatt ikke har rett til opphold, skal få det likevel.

– Hensynet til barn er satt kraftig til side i norsk praksis. Men det går fremover, sier Frihagen.

Også asylsøkere som mener seg forfulgt på grunn av homofil identitet, får hjelp av Frihagen.

– Jeg har hatt en del slike saker. Et tema her, er at norske myndigheter vil returnere folk når de anser det som trygt å leve som homofil i hjemlandet. Men forutsetningen for «tryggheten» er at mannen lever i skapet. Da steiler både advokaten og homsen i meg, sier Frihagen, og nevner Tsjetsjenia og Irak som eksempler.

– Men du tar også en del generelle asylsaker, og da jobber du iblant for å få vaskeekte homofober inn i landet?
– Ja, gruppene jeg kjemper for kan stå mot hverandre.

– Og her er vi over på Den Store Debatten. Mange tenker at vi som homoer ikke liker utviklingen, men at vi samtidig nødig vil være urimelige. Hvordan forholder vi oss?
– Ved å nyansere. Det er forskjell på imamene, og muslimer som er født og oppvokst her i landet. Både pinsevenner og muslimer må ha lov til å si at homofili er synd. Samtidig må både pinsevenner og muslimer tåle at ateister sier at Gud ikke finnes. Vi må alle tåle, sier Frihagen.

Det grunnleggende, mener han, er at religionsfriheten er viktig, men at den er en rett den enkelte person har til å leve sitt religiøse liv, ikke til å begrense andres liv. Som gruppe har religiøse intet spesielt vern. Frihagen ser det som «horribelt» at katolikker og muslimer de senere årene har prøvd å få FN til å verne religion mot såkalt blasfemi, men er lettet over at det ikke har ført fram.

 

Kar for sine korssting

Tilbake til personen Halvor Frihagen, og dermed flere spørsmål og noe kortere svar. Han har alltid vært enslig og sier seg fornøyd med det. Han sier han «dater i forskjellige retninger».

– Retninger?
– Flere menn.

– Ah. Og så broderer du?
– Ja. Jeg fikk en startpakke, en broderikit, i 40-årspresang av mine venner: «Homo Sweet Homo». Jeg er en sånn som gjør som jeg får beskjed om …

– Du er det, ja?
– Ja, så jeg prøvde. Og så syntes jeg det var gøy.

– Og så fortsatte du å brodere?
– Ja, stort sett små beskjeder. Etter hvert gikk jeg mot tekster som det er mer uvanlig å brodere. «Eat Shit and Die», for eksempel. På mitt beste føler jeg at jeg beveger meg mot tekstilkunst.

– Hva gjør du med disse broderiene?
– De fleste ligger i en skuff, men ikke alle. Jeg broderte «Mor» med masse blå blomster rundt. Den henger på veggen hjemme hos henne.

– Skapte stor glede, vil jeg tro?
– Mor var begeistret over å få et broderi av en 41 år gammel sønn.

– Men til slutt, dette med fetisjisme. Jeg har noen ganger innlatt meg på forsøksvis sex med fetisjister, men har så opplevd at jeg simpelthen ikke klarte å holde meg alvorlig. Da ble han gjerne såret …
– Det tror jeg på. For fetisjister, framfor alt de som ikke får tenning uten fetisjen, er det vanskelig å finne sexpartnere og kjæreste. Spesielt det siste. Du må jo finne en som ikke bare kan elske deg, men som også kan leve med – helst dele – fetisjen din, sier Frihagen.

– Men jeg skjønner deg også, forsikrer han.
– En gang skulle jeg ha sex med en fyr, og så viste det seg at han ville at jeg skulle ha på briller og røyke pipe under akten. Da måtte jeg le.