Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Med sin nye kampanje «Det er aldri for sent å hjelpe noen på rett vei» ønsker Bufdir flere homofile fosterforeldre. Det rører Stian Amadeus Antonsen som selv er vokst opp i et fosterhjem.

I løpet av desember setter Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) i gang med kampanjen «Det er aldri for sent å hjelpe noen på rett vei» for å få heterofile og homofile par til å melde seg som fosterforeldre. Etter at forskriften for fosterhjem ble forandret i 2009, er det ikke lenger bare heterofile par som er ønsket. Lesbiske og homofile par og enslige kan nå søke på lik linje med heterofile par.

Stian Amadeus Antonsen, tidligere leder i Skeiv ungdom, er vokst opp i fosterhjemsbarn og ønsker at flere skal få oppleve den tryggheten han selv fikk som barn. Han tror mange ikke er klar over at også homofile nå kan bli fosterforeldre.
– Jeg syns denne kampanjen er helt fantastisk. Jeg blir rørt og glad når dette nå skjer. Jeg har prøvd å sette temaet på dagsorden, for det er veldig mange homofile som ønsker seg barn. Siden jeg selv har vokst opp i fosterhjem, har jeg et ekstra stort hjerte for denne saken. Mange barn venter i kø på å få et nytt hjem, og nå kan homofile med tid og anledning åpne opp hjemmet sitt. Jeg oppfordrer alle til å skaffe seg informasjon på nettet eller snakke med noen som har vært fosterforeldre, sier Stian Amadeus Antonsen.

På nettsiden fosterhjem.no ligger adressene til de lokale fosterhjemstjenestene som kan kontaktes. Aktuelle fosterforeldre deltar på kurset PRIDE, et grunnkurs på ti samlinger á tre timer, fire samtaler og hjemmebesøk med familien og kursledere.
– Jeg tror ikke folk har så mye kunnskap om dette temaet. Jeg har fått tilbakemeldinger om at mange tror det er veldig spesielle mennesker som kan bli forsterforeldre, at de bor på landet med en stor bondegård og sånn. Folk vet ikke at det vel så gjerne kan være et homofilt par i byen. Noen syns nok at dette er skremmende, og mange tror nok det er vanskeligere enn det er siden man har kontakt med både biologiske foreldre og barnevernet. Derfor er det bra å sette seg inn i hva dette innebærer og hvilken støtte man får. Man får alltid et apparat å forholde seg til og noen å snakke med, sier Antonsen.