Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Alan Turing, homse, datapionér, matematiker og filosof skal feires stort over hele verden til sommeren, også ved Universitetet i Bergen.
Turing var sentral i knekkingen av tyskernes Enigma-kode og framskyndet dermed krigens slutt. Etter lang tids forfølgelse fra engelske myndigheter, trussel om fengselsstraff og påtvunget østrogenbehandling, tok han selvmord i 1954, 42 år gammel.

Alan Turing la grunnlaget for den i dag moderne datamaskinen i 1936 og under den andre verdenskrig jobbet han som krypteringsanalytiker og diskuterte ofte med sine medarbeidere om hvordan han trodde kunstig intelligens kom til å utvikle seg. Hans kreativitet og genialitet førte etter hvert til epokegjørende og vitenskapelige bidrag som Turing senere og etter sin død, hylles for.

Verdens første datamaskin
Et av bidragene er det matematiske beviset som førte til konstruksjonen av verdens første datamaskin. I avhandlingen «On Computable Numbers» fra 1937, beskriver Turing datamaskinens behov for internt minne. På det samme tidspunkt oppholdte Turing seg i Princeton. Der traff han John von Neumann, en beleven og kvinnekjær selskapsløve. Men von Neumann var også et matematisk geni, og han forsto den praktiske betydning av Turings matematiske bevis. Det ga grunnlaget for gjennombruddet i arbeidet med verdens første datamaskin – ENIAC i 1944.

Knakk Enigma-koden
Turing er også kjent for sin innsats innen kryptografi. Under andre verdenskrig var han ledende i arbeidet med knekke kodene til den tyske okkupasjonsmakten. «Enigma» var navnet tyskernes antatt uknekkelige kodemaskin. Enigmamaskinen så ut som en bærbar skrivemaskin, men ved å trykke på en bokstav ble det skrevet et tegn som ikke skulle bli gjentatt for den påtrykte bokstaven før etter enormt mange påfølgende anslag. Tyskerne mente derfor at det var umulig å knekke koden. Men de tok feil.

Blant de matematikerne som var satt inn i arbeidet med å knekke de tyske kodene var Alan Turing og Gordon Welchman, som begge var pionerer innenfor matematikken, og Max Normann og Thomas Flowers som designet og bygde den første elektroniske regnemaskinen, som ble kalt for «Colossus» fordi den var så stor.

Oppreising for Alan Turing
Pioneren Turing hylles i dag for sin innsats mot tyskerne og hans forarbeid gjør at vi i dag kan kommunisere via datamaskiner, og uten datamskiner – intet internett. Men myndighetene konsentrerte seg mer inngående om Turings personlige følelsesliv enn hans genialitet.

Turing ble arrestert i 1952 fordi han var homse. Han godtok østrogenbehandling, og unnslapp dermed fengselsstraff, men utviklet sterke depresjoner. i 1954 begikk han selvmord i Manchester etter at han spiste et eple innsatt med blåsyre.

I 2009, etter en underskriftskampanje som samlet 30 000 navnetrekk, gikk Storbritannias den gang statsminister Gordon Brown ut offentlig og beklaget Englands forferdelige behandling av Alan Turing – 55 år etter hans død.

Hylles i Bergen
I forbindelse med at det 23. juni er 100 år siden Alan Turing ble født skal han feires over hele verden, blant annet på Universitetet i Bergen.

Bergen Universitetsfond tildelte nylig jubileumskomiteen 180 000 kroner i støtte til jubileumsfeiringen som skal finne sted til sommeren.

Planleggingen av arrangementer utover i 2012 tiltar nå for fullt. Program kommer i løpet av våren. Feiringen ved UiB er et samarbeid mellom institutt for informatikk (II) og institutt for informasjons- og medievitenskap (INFO).