Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Håkon Haugli (Ap) er denne uka tilbake i Strasbourg og Europarådet etter at han 20. mars ble valgt som den første rapportøren for lhbt-saker i Europarådets parlamentarikerforsamling (PACE).
Komiteen for likestilling og ikke-diskriminering i PACE vedtok under vintersesjonen i januar å etablere en rapportør for saker som gjelder rettighetene til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. På komiteens møte 20. mars ble stortingsrepresentant og medlem i Stortingets delegasjon til PACE Håkon Haugli (Ap) valgt som PACEs første lhbt-rapportør.

På agendaen til Haugli står det en rekke punkter som skal drøftes og settes fokus på i løpet av uka i Strasbourg. Men har rapportøroppgaven en mulighet til å få forandret noe?

– Man kan være i tvil noen ganger, for alt går ikke i riktig retning. Effekten av arbeidet kan jeg av og til lure på. Men jeg må jo tro at det nytter. Og helt ærlig: Jeg tror det nytter. At Europarådet gjør medlemskap avhengig av at land fjerner dødsstraff og forbud mot homoseksualitet, har hatt betydning. Holdninger endrer seg, og det er mange eksempler på positive endringer for lhbt-personer, der det vises til landenes internasjonale forpliktelser.

Haugli er ikke i tvil om hva som ligger til grunn for at han fortsetter arbeidet med å sette lhbt-rettigheter på agendaen.
– Reaksjonene vi får når vi gjør noe, sier Haugli og forteller at reaksjonene kommer fra representanter i Europarådet og fra myndighetene i landene han utfordrer for brudd på lhbt-rettigheter.

– De vet jo godt at de bryter med sine internasjonale menneskerettighetsforpliktelser. Når det er sagt, er det et positivt momentum når det gjelder lhbt-rettigheter i Europa og verden for øvrig. Det skjer mye bra, men samtidig er motkreftene formidable. Akkurat nå er det minst fem land i Europa som innfører eller diskuterer innføring av helt uakseptable lovforslag som direkte vil begrense ytringsfriheten for lhbt-personer, inklusive våre naboland Russland og Litauen.

Lhbt-høring
Parlamentarikerforsamlingen har vedtatt flere resolusjoner og anbefalinger om diskriminering på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsidentitet. Å følge opp disse er en av Hauglis hovedoppgaver som rapportør.

Han vil også følge utviklingen på saksfeltet generelt, fungere som et bindeledd mellom parlamentarikerforsamlingen og nasjonale parlamenter, Europarådets menneskerettighetskommissær, ministerkomité og menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, i tillegg til andre internasjonale institusjoner som Europaparlamentet og FN-organisasjoner.

– Vi hadde en høring om lhbt i Europarådet mandag 23. april, hvor jeg for første gang som lhbt-rapportør holdt hovedinnlegget. Det var en stor høring med rundt hundre tilhørere, blant annet representanter fra Europarådets visegeneralsekretær, ILGA, Amnesty International og det britiske formannskapet. Det er verdt å merke seg at når Albania tar over formannskapet neste halvår, har de allerede erklært at lhbt skal stå høyt på agendaen, sier Haugli til Blikk Nett.

Ikke særrettigheter
På mandagens høring presiserte Haugli at det ikke handler om særrettigheter for homofile.
– I denne konteksten er det veldig viktig å presisere. Kampen her handler ikke om retten til å gifte seg. Europarådet er ikke arena for den type spørsmål akkurat nå. Jeg minnet om at hvis man ikke tror på ytringsfrihet for standpunkter man er uenige i eller forakter, så tror man ikke på menneskerettigheter i det hele tatt.

Han utelukker likevel ikke at det med tida vil bli mer fokus på særrettigheter.
– I første omgang er jeg opptatt av å sikre bred oppslutning om det faktum at lhbt-rettigheter hører inn under de grunnleggende menneskerettighetene, som forsamlingsfrihet, ytringsfrihet og vern mot vold, hat og hatkriminalitet. Så får det heller bli mer aktivisme i neste omgang på spørsmål som partnerskap, ekteskap og adopsjon.

Samarbeid om lhbt-fokus
Håkon Haugli har også fremmet en erklæring om en foreslått propagandalov i Ukraina.
– Jeg har fått bred støtte og en mengde underskrifter på denne erklæringen som utfordrer parlamentet i Ukraina på den foreslåtte «propagandaloven». En slik lov hører ikke hjemme i et av Europarådets medlemsland, sier Haugli til Blikk Nett og forteller at Norge samarbeider med blant andre Sverige når det kommer til slike saker.

– En tilsvarende erklæring, ført i pennen av Sveriges riksdagsmedlem Jonas Gunnarsson, tar for seg Moldova hvor kommunistene og den ortodokse kirken har funnet sammen og vil forby «homopropaganda».

Europarådets ministerkomite vil også merke at det har kommet en lhbt-rapportør på banen denne uka i Strasbourg. Haugli har sendt brev til Committee of Ministers, altså Europarådets 47 utenriksministre, om Russland.

– Jeg mener det ikke kan være tvil om at de nye «propagandalovene» bryter med Russlands internasjonale forpliktelser både når det gjelder beskyttelse av barn og ytringsfrihet. Brevet vil føre til at ministerkomiteen må diskutere dette og gi et svar. Det kan ta et par måneder, men uansett innebærer det at saken løftes til det øverste politiske organet i Europarådet, sier Håkon Haugli til Blikk Nett.