Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Hver søndag presenterer Blikk Nett artikler fra Blikks 21-årige historie. I dag: Man mister ikke løsta selv om man blir sperra inne!

Man mister ikke løsta selv om man blir sperra inne!

Fra Blikk nr. 6, 1992
Tekst: Stina Neuenkirchen og Stein Fredriksen.

– Hvis noen trur at forholda i norske fengsler er i nærheten av slik de beskrives i filmen «Inmates» hvor Jeff Stryker spiller hovedrollen, tar de skammelig feil! Denne uttalelsen kommer fra «Karsten» som selv har sittet inne i forskjellige norske fengsler i tilsammen fire år. Han har sonet for forskjellige vinningsforbrytelser, omsetning og kjøp av narkotika og bedrageri.

– Å bli satt bak lås og slå betyr mye mer enn at du ikke kan bevege deg uttafor murene, sier han.

Karsten tenker tilbake på den tiden han har sonet i forskjellige fengsler med blandede følelser. – Av og til virka det som en pause fra et helvete i hverdagen da jeg satt inne. Jeg hadde i alle fall et sted å være og fikk mat og seng. Likevel er det helt pyton å ikke kunne gjøre som man vil, gå der man vil. Alt blir bestemt over hue på deg, og jeg følte meg redusert til et null. Du har ikke særlig høy status som junker [heroin-misbruker] og homse når du sitter inne!

Det sier seg selv at dagliglivet blir radikalt forandret i det øyeblikket du blir berøvet bevegelsesfriheten og skal sone en dom i en totalt lukket avdelig for en kortere eller lengre tid.
– Det er nok av sutrekoner [sosionomer og lignende] som preiker om hvordan du skal fikse livet etter at du kommer ut fra soninga. De prater og prater om hvor viktig det er å se framover, hva man skal bruke livet sitt til og hvordan man skal ligge unna dop-kjøret. Det var masse jeg kunne prate med disse kjerringene om, men det er også jævelig lite de skjønner av hva det vil si å være junker, hiv-positiv og homse, forteller Karsten.

– Jeg veit at en god del av de andre junkerne også er positive. Det virket av og til som om det å være hiv-positiv ikke var så ille som å være homse, i alle fall blant de andre innsatte.

I et så lukka og spesielt miljø som det er i et fengsel oppstår det et slags klassesystem.
– Flesteparten av de jeg sona sammen med hadde narkodommer og de fleste av dem er misbrukere sjøl. Noe av de vi prata mest om var dop, om det å være på kjøret og livet som junker. Vi prata ikke så mye om sex, selv om noen av gutta av og til klagde over mangelen på damer, sier Karsten.

– Som i de fleste andre typiske mannssamfunn var det mange som lirte av seg homsevitser, og jeg oppdaga raskt at holdningen til homser ikke var spesielt positiv. Miljøet i et fengsel kan være jævelig tøft. Der har man samla sammen masse folk som har sklidd utfor livet, ramla på kjøret og som alle sammen har det til felles at de er sett på som dritt. Vi sitter sperra inn for å beskytte samfunnet. Men når man sitter inn må man også sperre inne en masse følelser. Det er ikke mye plass for koseprat for de gutta som sitter inne, understreker han.

– Første gangen jeg blei satt inn kom jeg i kontakt med en fyr som virka skjerpa i hue, og kan kunne preike om i alle fall noen andre ting enn dop og dritt, sier Karsten.

– Jeg husker en gang vi satt og prata sammen. Han fortalte meg om ei dame han hadde truffet like før han blei bura inne. Så begynte han å spørre meg om jeg hadde noen dame. Jeg fortalte ham at det hadde jeg ikke, men at jeg hadde en fyr som jeg var en del sammen med. Det virka som han skjønte hva jeg prata om. Vi prata sammen mange kvelder på rad, og det var ganske ålræit å ha en som jeg trodde jeg kunne stole på. Men der tok jeg feil! Det gikk ikke lang tid før en del av de andre innsatte kom med masse drittpreik og slengbemerkninger om at jeg var soper. Jeg opplevde å få så mye dritt slengt i trynet fordi jeg er homse som jeg ikke har gjort siden ungdomsskolen. Karsten husker at de andre innsatte konsekvent omtalte ham som rompis og jævla aids-spreder.

– Jeg tok opp dette med en av sutrekonene som jeg prata med. Hu skjønte ikke bæret av hva jeg snakka om, og mente det var best jeg ikke fortalte noen om legninga mi. Faen til hjælp, spør du meg! Jeg ble frysi ut av de andre innsatte og holdt meg mest for meg sjøl resten av tida jeg satt inne. Han idioten jeg hadde fortalt om jeg sjøl til, veksla jeg ikke et ord med siden. Selv om jeg ikke hadde noe kjempebehov for å ha så mye med de andre gutta å gjøre, var det ganska jævelig å være helt aleine hele tida. Spesielt når grunnen var at jeg er homse. Herregud, jeg hadde da ikke tenkt å voldta dem heller, sier Karsten ironisk.

– Neste gang jeg blei bura inne kom jeg på ei avdeling hvor det var litt friere og det var mulig å få litt privatliv. Der traff jeg en annen fyr som het «Sigbjørn» som helt tydelig var homse. Jeg akta meg vel for å fortelle noe om meg selv, klok av skade, forteller Karsten.

– Sigbjørn viste seg å være jævla fin. Han kom stadig inn på mitt rom og vi prata masse om alt mulig. Plutselig en dag mens vi satt og prata ga han meg en klem. Det var full telling med en gang, sier Karsten og smiler.

– Jeg veit ikke helt hvorfor eller hvordan det skjedde, men plutselig lå vi på senga mi og elska som bare faen! Det skjedde jævla fort, men det var en kjempefin opplevelse. Etterpå blei vi ganske flaue og lurte på om noen kunne ha hørt oss, men jeg trur ikke noen oppdaga hva som foregikk. Resten av den tida vi satt inne sammen utvikla vi et slags forhold.

– En gang jeg prata med sykehuslegen fortalte jeg om Sigbjørn og om det forholdet som hadde utvikla seg, fortsetter Karsten.

– Legen tok det fint og så ikke noe galt i at vi fortsatte med det. Han til og med oppfordra meg til å ta vare på det jeg hadde bygd opp sammen med Sigbjørn. Ikke nok med det, men han sørga til og med for at vi fikk kondomer! Du kan få tak i omtrent all den dopen du vil i et fengsel – det er ikke noe problem – men det var mye vanskeligere å få tak i gummi. Jeg trur ikke noen av ledelsen har tenkt på at man trenger det i ei avdeling for bare menn. Men jeg fikk gummi av legen, og Sigbjørn og jeg hadde det topp. Mot slutten av soninga trur jeg en del av de andre innsatte skjønte hva som foregikk mellom Sigbjørn om meg, men jeg hørte aldri noe drittpreik, og så slapp jeg stort sett å høre om alt fitte-preiket fra de andre gutta, sier Karsten.

Karsten stiller et stort spørsmålstegn til om de som skal ta vare på de innsatte i norske fengsler i det hele tatt tenker over at man også blir frarøvet store deler av sitt privatliv og mulighet til seksualitet når man sitter inne.

– Avhengig av hvilken avdeling du sitter på kan man jo få besøk. Det er liksom greit når en av gutta får besøk av dama si at de forsvinner enten på besøksrommet eller inn på cella en stund. Det er godtatt på en måte, men jeg tror ikke det hadde blitt sett like positivt på om man tok med seg en homsevenn inn, mener Karsten.

– Alle de som jobber i et fengsel preiker hele tida om hvordan man skal klare seg når man kommer uttafor murene, om hvordan man skal bygge seg opp personlig og så videre. Men jeg har aldri hørt noen si noe om hvordan man skal ta vare på seksualiteten enten man er homse eller ei. De fleste regner vel med at man klarer seg sjøl hele tida, sier han.

– Jeg tror jeg var forbanna heldig som kom over den legen som forsto meg da jeg fortalte om Sigbjørn og meg. Det var en jævla bra ting at jeg traff Sigbjørn og kunne ha et nokså bra sex-liv med ham. Jeg trur det gjorde soninga litt lettere, samtidig som jeg klarte å løse noe i meg sjøl i forhold til å være hiv-positiv og ha et sex-liv.

Karsten mener til tross for at han opplevde å treffe en sexpartner i et norsk fengsel, at det er sjelden at noen av de innsatte har sex med hverandre.

– De fleste er nødt til å nøye seg med høyrehandskjæresten, som han sier.

– Jeg trur ikke det er mange av de som jobber i fengslene som tenker over at vi som sitter inne har seksuelle behov. Mange ganger får man ikke engang nok privatliv til å ta seg en runk i fred. Og hvis det i det hele tatt er noen av sutrekjerringene eller legene som tenker på at man tar fra fanger sjansen til seksualitet, så vil de i så fall bare tenke på heteroer. Man mister ikke løsta fordi om man blir sperra inne, avslutter Karsten.