Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Skeivt studentforum arrangerte lørdag 23. juni debatten «Ung, kåt og usikker» på Pride house.
Hvilke fordeler og ulemper finnes med dagens seksualundervisning for ungdom? Gjennom hvilke kanaler og på hvilken måte bør ungdom lære om sex? Det var noen av spørsmålene som var oppe til debatt på Pride house når Skeivt studentforum inviterte til debatt.

Og hvem skal ta ansvar for opplæringen? Med Hanne Grasmo, leder av LHBT-senteret – nasjonalt kunnskapssenter for seksuell orientering og kjønnsidentitet, som ordstyrer skulle panelet benytte anledningen til å stake ut en vei til bedre seksualundervisning.

Benjamin Mathias Silseth, kjent fra NRK-programmet «Trekant» satt i panelet sammen med Geir Helge Roaas, lege ved Helsestasjonen for LHBT-ungdom i Oslo, Thyra Larsdatter fra UngBDSM i Skeiv Ungdom og Morten Eikli, kristen ungdomsarbeider.

Før debatten startet la Grasmo inn noen føringer.
– Målet må være at ungdom har mest mulig, best mulig og så sikker sex som mulig. Men på hvilken måte skal de lære, og hva skal de lære og av hvem?

Thyra Larsdatter er nettopp ferdig med ungdomsskolen og var klar på hva som manglet i seksualundervisningen.
– Seksualundervisning bør være ett bidrag til å øke ungdommens handlingskompetanse i forhold til egen seksualitet.

Hun fikk støtte av Morten Eikli fra Storsalen menighet i Oslo.
– Det er samfunnets ansvar å heve kompetansen. Hvis en lærer står og stammer og snakker om seksualitet, så trenger den læreren å gjøre det samme andre mennesker gjør når de er usikre på noe: lese og lære, øve og praktisere.

Eikli var en sjelden fugl i panelet all den tid han lever i sølibat.
– Ja, hva gjør jeg som er en 23-år gammel jomfru her egentlig? Jeg vet at de fleste nok vil være uenig med meg og mine valg, sa Eikli.

«Trekant»-Benjamin kunne fortelle at seksualundervisningen han fikk på skolen var minimal. Han lærte mer i vennegjengen om sex og seksualitet enn på skolebenken.
– Vi hadde en helsesøster som kom i klassen. Hun delte jentene og guttene i hver sin gruppe. Snakket litt og forlot klasserommet. Da vi ble sittende alene fortsatte vi å prate og folk var overraskende åpne. Jeg syntes det fungerte veldig bra, sa Silseth.

Larsdatter bemerket at ikke alle hadde gode venner og at kanskje ikke alle vennegjenger var like sunne når det gjelder å snakke åpent om seksualitet.
– Det er viktig at den læreren som skal snakke om sex er sikker på seg selv, hvis ikke blir det kleint. Men det er også viktig at elevene er trygg på læreren. Helsesøster kan sikkert også fungere fint, men det er en person man ser sjelden i skolehverdagen.

Foreldre på dagsorden
Grasmo fulgte opp med å spørre hva slags signaler skoleverket sender ut.
– Så både lærere og helsesøstre, og foreldre, oppleves som kleint og klamt når det snakkes om seksualitet. Men dette er jo de personene som lærer oss om alt mulig annet. Hvis ikke de kan lære oss om sex, hva skjer da? Da må man ut å søke sexinfo selv. Jeg har selv oppdradd barn, og jeg har lært dem utrolig mye de aldri har spurt om å få lære – og nå snakker jeg ikke om seksualitet, men alt annet. Som hvordan man spiser og hvordan man kler på seg. Som forelder setter vi det meste på dagsorden for barna våre. Da spør jeg meg: Hva er det viktig å lære en 10-åring for eksempel, for at hun eller han skal få et bra sexliv senere?

Geir Helge Roaas er lege ved Helsestasjonen for LHBT-ungdom i Oslo og jobber daglig med unge og seksualitet.
– Ti-åringer er i en utforskende fase og er på en måte store barn. De har behov for å forstå, og forstår det meste egentlig. Uansett om det er snakk om ti-åringer eller opp til 15 år og eldre, så er det som er viktigst å lære dem respekt for egne og andres grenser. Det er en forutsening for en god seksualitet.

Roaas etterlyste mer samspill mellom skole og foreldre.
– Kanskje lærere bør gi foreldre opplæring i å snakke om seksualitet? Bruke foreldremøter til å diskutere seksualitet.

Sex inn i alle fag
Grasmo ville vite hva som er viktigst å lære barn og unge?
– Skal vi lære dem hvordan de får orgasme, eller skal vi lære dem hvordan de får barn? Det er sikkert mange her i salen som aldri vil få eller vil ha barn. Er det å få barn den eneste måten å være seksuelt aktiv på?

Roaas svarte at det er forskjell på alderstrinn og hvilken informasjon som når frem. Han var også opptatt av å sette seksualundervisning inn i flere fag.
– Nå er det en del av biologilæren. Jeg mener ikke ikke at det skal ut av biologitimen, men det bør inn i flere fag. Sex og seksualitet er helt klart et tema som bør inn i samfunnsfag, i heimkunnskap og så videre.

Larsdatter syntes 10-år var for seint å begynne med seksualundervisning.
– Jeg lærte om «koseknappen» allerede som veldig lite barn, og at onani var noe positivt og bra. Det fjernet mye skamfølelse hos meg selv føler jeg. Hvorfor ikke begynne allerede når barnet selv begynner å utforske seksualitet? Ideen om at lærere skal lære foreldre synes jeg for øvrig er en ekstremt god idé.

Silseth har aldri hatt den kleine sexpraten med sine foreldre. Og det skulle han gjerne hatt.
– Det nærmeste vi kom var at jeg åpnet nattbordsskuffen min en dag, og så lå det en pakke kondomer der. Det var det. Jeg skulle gjerne hatt mer, fordi sex var utrolig pinlig for meg i begynnelsen. Men etter hvert ble det bedre. Mye takket være at jeg hadde en åpen og fin vennegjeng.

Avhengig av porno
Panelet var enige om at seksualundervisning handler om så mye mer enn bare blomster, bier og kjønnssykdommer. Men hvorfor snakker man ikke om kåtskap og lyster?
– Jeg mener det snakkes alt for lite om porno. Det er veldig få som snakker om hva de ser på og hva de tenner på av porno. Jeg synes også at porno kan være fint som et hjelpemiddel eller inspirasjon – men porno bør ikke brukes som en seksualveileder. En fantasi er en fantasi og trenger ikke være noe mer enn det, avsluttet Silseth.