Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Det er nok mange som rynker litt på nesen over Tonje Gjevjons kronikk der hun går hardt ut mot de som ønsker å fjerne deler av paragraf 155. Med bakgrunn i denne vil jeg gjerne komme med et innlegg som belyser og kommer med noen bedre løsninger enn fortsatt kriminalisering som det saliggjørende for å hindre hivsmitte.

 

 

Ja, vi har flere og flere som blir hivsmittet blant menn som har sex med menn, det kommer av at flere lever lengre med hiv, ett ukjent antall menn som har sex med menn er ikke diagnostisert og klar over sin egen status, dermed heller ikke på medisinering. Samt at lovverket per i dag ikke fungerer i forhold til den virkeligheten vi lever i. Straffelovens paragraf 155 er utdatert som smittevern og skaper en kunstig trygghet for alle. Så lenge det finnes hiv, må alle som har sex leve som om alle andre har hiv.
Det som burde være interessant er løsninger på hvordan få ned hivtallene, dette må alle ta et ansvar for.
Hvis det var så enkelt som at paragraf 155 hadde fungert hadde jo ikke hiv spredt seg. Folk tar rett og slett ikke gode nok vurderinger i forhold til hvilken risiko det er ved å ha sex, derfor smitter hiv, og det gjør det med eller uten paragraf 155.

Dette mener jeg er så tydelig, at de som mener at kriminalisering og straff er et godt virkemiddel for å hindre smitte, må få mer kunnskap og forståelse.

Her er en liten liste med virkemidler som kan virke, og ikke har vært prøvd (på lenge).
Kjør brede kampanjer på testing, test på utesteder og der folk sjekker.
Sett hivpositive på medisiner så fort de har fått diagnosen.
Sørg for at det finnes god psykisk hjelp og støtte til de menn som har sex med menn som sliter og til de som lever med hiv som sliter, det hindrer smitte.
Alle må tenke risikoanalyse når de har sex med en de ikke vet hvem er: stol på deg selv og ingen andre.
Kondom, kondom, kondom.

Det er ikke fokuset på en selv som hivpositiv, som gjør at man vil endre eller fjerne paragraf 155, det er fordi vi ser at den virker mot sin hensikt. Det å bli behandlet rettferdig, og til å kunne ansvarliggjøre alle i forhold til sitt eget seksualliv, er mye bedre. De fleste av oss som i dag lever med hiv, har en gang vært hivnegative. De fleste av oss kan med hånden på hjertet si at vi ikke bærer nag til den som smittet oss. Enten fordi de ikke visste at de var smittet selv, i andre tilfeller at vi selv vet at dette var vi med på, eller at det var en glipp, rett og slett.
I alle tilfeller, det må mer enn ett menneske til for å spre viruset, ansvaret for å beskytte seg og sin(e) seksualpartner(e) er like stort, og todelt, enten man lever med hiv eller ei.
Hvis en smitter noen med overlegg er det klart en skal kunne bli straffet, men det er det ikke mange tilfeller av. En straffelov vil aldri løse et helse/sosialt problem.
Til slutt må det sies at det i dag er helt greit å leve med hiv, det er noe en ikke legger merke til daglig. Det er en kronisk sykdom som man lever med, derfor blir det som provoserer mest i hverdagen mangel på forståelse fra folk. Det viser tydelig at kunnskap og forståelse fortsatt er liten om hiv, også i egne rekker, dessverre.

Leif-Ove Hansen
Styremedlem SVs Homonettverk
Styremedlem HivNorge.