Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Ruben Simonsen har holdt på med musikk de siste ti årene, og har blant annet vært vokalist i to band. Alt startet som 17-åring når han begynte på revyskolen Solbakken Folkehøgskole hvor han fikk smaken for musikk. I Honningsvåg var han vokalist i bandet D.R.I.V og i Trondheim var han med i bandet Deborah.
Det var først i 2011 at det ble alvor. Da ble han ble A-listet på fire radiostasjoner i Norge, holdt seg på topplisten ett helt døgn på iTunes med låta «Shit on The Radio».

I dag slipper Ruben Simonsen sin tredje og ifølge han selv sin beste låt «Burning Car», produsert av Alta-jenta Ida Iki, kjent fra bandet Cyaneed. Med på låta er også Martine på gitar – og dermed er det hele tre skeive bidragsytere på produksjonen.

– Har det noen betydning at det er tre skeive med i produksjonen?
– Ja jeg tror det. Jeg følte meg i hvert fall mer hjemme. Tidligere jobbet jeg med en heterofil produsent, og det funket ikke. Mens nå fungerte det veldig bra. Kan man si det? Ja, det kan jeg si. Det høres ikke i låta, men for meg føltes det bra.

– Hva handler «Burning Car» om?
– Det er for det første en låt jeg har jobbet lenge med. Og det er en låt jeg er veldig fornøyd med selv. Den handler om to forhold jeg har hatt. Tittelen gjenspeiler følelsen av å være i et forhold som ikke fungerer. Mens innholdet forteller historien om hvordan det er å være i et forhold hvor man har gitt hele hjertet sitt og fått zero tilbake.

– Blir det bra kunst av knuste hjerter?
– Nei, jeg tror ikke det. Jeg tror man kan skape god kunst uansett om man er lykkelig eller ulykkelig. Det er min erfaring i hvert fall. Jeg leter ikke etter det triste for å kunne skape. Jeg fungerer bedre på god sjokolade enn på et knust hjerte.

– Er du sjokoholiker?
– Da jeg satt og skrev låta «Burning Car» i fjor, så spiste jeg sjokolade hele tiden. Så ja jeg er nok sjokoholiker.

– Vil eksene dine kjenne seg igjen i låta?
– En av dem gjør det, og han har hørt låta. Han andre snakker vi ikke om – og jeg bryr meg ikke om han kjenner seg igjen.

Tromsø-gutten har ikke mye pent å si om hjembyen. Da han kom ut som 16-åringen resulterte det i at hele vennekretsen ble borte.
– Jeg gruet meg veldig til å komme ut av skapet. Men så chattet jeg med en fyr på nettet som rådet meg til å snakke med læreren min og fortelle henne at jeg er homo. Og så fortalte hun det videre til andre. Når det kom ut så ble vennene mine borte i løpet av tre dager. Men selv om jeg mistet alle vennene mine var komme ut-prosessen fin, og ganske pedagogisk, forteller han.

– Jeg dveler ikke ved negative ting i livet, sier han og forteller at han heller pakket sakene sine og dro når han hadde muligheten. Turen gikk fra Tromsø til Honningsvåg, og så videre til Trondheim.
– Nå er det Oslo som er hjemme, og det er godt å komme hjem igjen når jeg har vært borte.

Ruben Simonsen er i ferd med å sette sammen et band, og om ikke lenge blir han å se på norske scener. Og hvor skal debutkonserten finne sted?
– Det må bli i Tromsø!

Se også: rubz.blogg.no