Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Ukrainas parlament har gått inn for et lovforslag som vil gjøre det ulovlig å spre «homoseksuell propaganda». – Det er et stort skritt bort fra det som er felles europeiske verdier, sier Europarådets lhbt-rapportør, Håkon Haugli.
Lovforslaget skal gjennom en runde til i parlamentet før det eventuelt blir vedtatt. Loven ligger tett opp til den som allerede finnes i St. Petersburg og en rekke andre regioner i Russland. I den ukrainske versjonen av loven foreslås det en strafferamme på opp til fem års fengsel for den eller de som gjør seg skyldig i å spre informasjon om homoseksualitet.

Lovforslag 8711 vil gjøre det forbudt å spre positiv informasjon om homoseksualitet gjennom for eksempel møtevirksomhet, parader, demonstrasjoner eller massemønstringer. Å omtale lhbt-personer på en positiv måte i media vil også være ulovlig. Loven vil også kunne hindre tilgang til informasjon om helse og sosiale aktiviteter rettet mot lhbt-personer.

Lovforslaget ble godkjent gjennom avstemning tirsdag 2. oktober, der 289 av 350 parlamentsmedlemmer stemte for. I teksten som følger lovforslaget hevdes det at «homopropaganda» kan føre til at Ukrainas hiv- og aidssituasjon forverres, og at familien som institusjon vil bli ødelagt.

«For å kunne stoppe denne farlige utviklingen er det nødvendig å innføre lover som forbyr homoseksuell propaganda», heter det i lovforslaget.

Avstemningen om lovforslaget ble opprinnelig avlyst i juli i år som følge av internasjonalt press. Europeiske myndigheter, Europarådet og internasjonale stjerner som Elton John fordømte lovforslaget. Det gjorde også norske organisasjoner som Skeiv Ungdom og LLH, som i juni i år arrangerte demonstrasjon utenfor den ukrainske ambassaden i Oslo.

På demonstrasjonen ble det overlevert et opprop skrevet av BABELNOR-nettverket (Balkans, Belarus and Nordic countries), startet på initiativ av Skeiv Ungdom og som består av 17 organisasjoner i Norden og Øst-Europa. Viseambassadør Vitalii Pantus var tilstede for å ta imot oppropet som var signert Skeiv Ungdom, LLH, Amnesty, Kristelig folkepartis Ungdom, Fremskrittspartiets Ungdom, Unge Høyre, Unge Venstre, Sosialistisk Ungdom og Rød Ungdom, i tillegg til Homonettverket i Arbeiderpartiet, Høyre, Åpen kirkegruppe, Skeiv Verden, Norges kristelige studentforbund, Sex og politikk, Norsk folkehjelp, Solidaritetsungdom Norsk folkehjelp og Helsingforskomitéen.

Skremmende stemmetall
Europarådets lhbt-rapportør Håkon Haugli (Ap) er for tida i Strasbourg på møte i Europarådet. Han er rystet over at lovforslaget gikk gjennom den første runden i parlamentet.

– Lovforslaget ble lagt til side i juli i år etter internasjonalt press. Jeg ble selv fortalt av Ukrainas representant i Europarådet at lovforslaget ville bli liggende til over valget og sannsynligvis bli skrinlagt. Men helt ut av det blå i forgårs fikk jeg vite at det likevel skulle voteres. Tirsdag 2. oktober ble det altså vedtatt i første omgang. Det som er skremmende, er stemmetallene. 289 av 350 stemte for, men ingen stemte i mot, sier Haugli til Blikk Nett.

– Det er et stort skritt bort fra det som er felles europeiske verdier. I tillegg er dette et grelt eksempel på at man ikke ivaretar landets lhbt-personer. Nå fratar man lhbt-personer grunnleggende rettigheter som ytringsfrihet, sier Haugli.

På møte i Europarådet vil Haugli benytte anledningen til å sette fokus på lovforslaget som nå skal gjennom en ny runde i parlamentet i Ukraina.
– Jeg kommer til å ta initiativet til en skriftlig erklæring hvor vi samler underskrifter for å markere motstand umiddelbart. I tillegg skal det opp i Europarådets «Monitoring Committee» i morgen.

Haugli påpeker at det nok en gang er viktig med et internasjonalt engasjement.
– Loven skal opp til ny votering i løpet av kort tid, og det internasjonale samfunnet må nok en gang legge press på ukrainske myndigheter. Alle monner drar. Ukraina har ambisjoner om å være en del av et europeisk fellesskap, og det er en forpliktelse som går begge veier. Ukraina må gjennom sin lovgivning respektere menneskerettighetene, avslutter Haugli.