Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Stig-Werner Moe anbefaler «Peer Gynt».

– Jeg anbefaler selvfølgelig både juleshow med Simon & Stig for voksne, og nyinnspillingen av «Reisen til Julestjernen» for familien. «Reisen til Julestjernen» har blitt en magisk eventyrfilm. Selv har jeg sikret meg billetter til ekstraforestilling på Torshovteatrets «Peer Gynt». Øystein Røger har rollen som Peer. Torshovteatret har prøvd ut en helt ny måte å gjøre klassikeren på, og stykket vises både i slutten av november og i begynnelsen av desember. Det skal være bra. Flere har kontaktet meg og sagt at jeg må få med meg den forestillingen. For de som bor utenfor Oslo, anbefaler jeg Riksteatret. Hvert år sender teatret ut 12 til 14 riksdekkende turneer til alle landets fylker og spiller mange hundre forestillinger. De som jobber på veien, gjør en kjempejobb. Bruk dem!

35 år er gått siden den første «Reisen til julestjernen» ble spilt inn. Nå er det Nils Gaup som står for regien i nyinnspillingen av eventyrfilmen. Stig-Werner Moe har rollen som den forfengelige og maktbegjærlige Greven. I tillegg blir Stig-Werner Moe å se sammen med Simon Andersen i jueshowet «Harde pakker» som spilles i Oslo i ukedagene og i Larvik i helgene fram mot jul. Her har de to laget sin egen variant av jula, og dessuten er de blitt søstre med en moderne storfamilie.

– Har du gjort noe gøy kulturelt i det siste?

– Det siste kulturelle opplevelsen jeg fikk med meg, var Elsa Lystads show på Oslo Nye, Centralteatret. Hun er en opplevelse og en kvinne med et unikt komisk talent. Jeg har sett opp til henne i mange år.

– Hvilken kultur syns du er undervurdert?

– Kanskje kulturen selv blir undervurdert? Det kuttes i budsjetter overalt for tida, mens det burde økes! Kultur i alle former er noe folk trenger uansett etnisitet, seksuell orientering eller alder. Mer kultur til folket!

– Hva har vært din beste kulturopplevelse?

– Det har blitt noen kulturopplevelser med årene, og jeg synes det er vanskelig og velge én. Av kommersielle forestillinger jeg har sett, er det nok «The Lion King» i New York som har beveget meg mest. Jeg gråt flere ganger underveis, og selv etter forestillingen var jeg rørt. Jeg er svak for Disney. Jeg gråt også første gangen jeg så det britiske dansekompaniet DV8. Dans og moderne fysisk teater er undervurdert.