Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Hver søndag presenterer Blikk Nett artikler fra Blikks 21-årige historie. I dag: Lesbisk heksedoktor.

Lesbisk heksedoktor

Sørafrikanske Gugu Nkosi drømte om å bli elektriker. I stedet ble hun landsbyens lesbiske heksedoktor og giftet seg med kjæresten Prudence.

Fra Blikk nr. 11, 2009.
Tekst: Archie Hlophe.

«Homoseksualitet er u-afrikansk», sier mytene. «Homoene kom til Afrika med kolonialismen». En rekke politikere med tyrannen Robert Mugabe i spissen, har hevdet slike påstander offentlig. Mugabe har også sammenlignet homofile med hunder og griser. Men det er enkelt å finne eksempler på samfunn som er dypt forankret i afrikanske tradisjoner der homofile og lesbiske er ikke bare akseptert, men også hyllet som utvalgte.

Historien til 27 år gamle Gugu Nkosi fra Mpumalanga nordøst for Johannesburg i Sør-Afrika, er et eksempel på dette. Hun beskriver seg som lesbisk og har til og med feiret bryllup på tradisjonelt afrikansk vis med Prudence, sin 21 år gamle kjæreste.

Gugu vokste opp som den yngste av en stor søskenflokk.
– Som yngst måtte jeg gjete kyrne til far, men når jeg hadde tid til å leke, lekte jeg aldri med jenter. Det ble for kjedelig. Jeg lekte med guttene, og jeg likte også godt å hjelpe brødrene mine, eller far med ulike plikter som de hadde, plikter som var for menn eller gutter. Jeg trivdes med å pløye jordene, for eksempel, forteller Gugu.

Etter at hun begynte på skolen fikk hun også jentevenner, og opplevde sine første varme følelser for andre jenter.
– Sammen med jenter ble kroppen min annerledes, den ble mykere. Jeg forsto ikke hva som skjedde med meg, men jeg ble ute av meg hvis den jeg likte best ikke dukket opp på skolen og jeg ikke så henne igjen på noen dager. Og slik er det fortsatt. Jeg vet nå at jeg har hatt disse følelsene veldig lenge.

Mannssjel i kvinnekropp
Ekteparet Gugu og Prudence nyter stor respekt på hjemstedet sitt. Dette skyldes afrikanernes tradisjonelle religion der de dyrker forfedrene som budbringere mellom menneskene og åndene/gudene. Forfedrene bruker noen utvalgte blant menneskene som sine representanter. Heksedoktorene blir kalt sangomaer og må gjennomgå en streng opplæring i å tolke deres ønsker. Forfedrene kan for eksempel styre et sykdomsforløp, og da er det avgjørende å ha en person der som kan formidle forfedrenes ønsker på riktig måte for at den syke skal bli frisk. Men sangomaens oppgave er ikke bare å ha kontakt med åndene, de fleste skaffer seg også kunnskap om urter, og bruker naturmedisin i sin virksomhet. Ofte med stor effekt.

Gugu Nkosi var tretten år gammel da hun ble kalt til å bli sangoma. De eldste i lokalsamfunnet hevdet at Gugu var utvalgt fordi hun hadde en manns sjel i en kvinnes kropp. I flere afrikanske kulturer hvor de dyrker forfedrene, ser de på homoseksualitet med tolerante øyne siden den enkelte ånd ifølge tradisjonen kan velge seg ut et menneske uavhengig av kjønnet, og dermed vil påvirke dette menneskets følelsesliv. Er ånden en kvinne, tiltrekkes sangomaen av menn, uansett om sangomaen selv er mann eller kvinne. Slik forklarer de troende hvordan homoseksuelle følelser oppstår, som de har stor respekt for.

– Jeg har alltid følt meg som mann, forklarer Gugu.
– Jeg har vært tiltrukket av og drømt om kvinner hele mitt liv. Det har ingenting med forfedrene å gjøre, slår hun fast.
– Men følelsene ble lettere å forstå da kallet om å bli sangoma kom til meg. Da fikk følelsene også en forklaring som alle kan godta.

Ville bli elektriker
På grunn av den mannlige ånden som påvirket Gugu, ble hun utvalgts som den yngste sangomaen i hjemtraktene. Men det ville hun ikke. For Gugu ville gå på en normal skole og bli elektriker. Men forfedrenes ånder får det alltid som de vil. De hjemsøker den utvalgte til de gir etter. De bruker sykdom, galskap eller andre knep for å få den utvalgte til å forstå at han eller hun ikke kan slippe unna.

Gugu ble utsatt for noe som nærmest minnet om epileptiske anfall inntil hun fylte femten år. Hun holdt på å dø, men uten at legene fant noe galt med henne. En annen sangoma advarte foreldrene mot å behandle henne med skolemedisin: «Fikk Gugu en sprøyte, kom hun til å dø».

Da ga moren etter for forfedrenes ønsker, og Gugu ble satt i lære for å bli åndenes representant og formidler i hjembyen Witbank. Drømmen om elektrikeryrket måtte Gugu oppgi.

Foreldrene hennes tok dette svært alvorlig, og inngikk avtale med en sangoma i byen Nelspruit. Men så forsvant Gugu og ble borte fra foreldrene i fire år. Selv hevder Gugu å ha blitt opplært av selve guddommen i den lokale religionen, en slange som bor i elven Sebi som renner gjennom Nelspruit.
– Slangen tok form av en vakker kvinne for å lokke meg med seg, forteller Gugu.

Slangen kontaktet også sangomaen hun skulle ha gått i lære hos, om hvor hun var. Han rapporterte videre til foreldrene om hva som var skjedd. De kunne bare vente. Fire år senere drømte foreldrene den samme drømmen: De måtte ta med seg to kyr til Sebi om de ville ha datteren sin tilbake.

Hjemkomst og ekteskap
Kuene ble jaget ut i vannet mens sangomaen ba. Så sier legenden, og Gugu hevder det samme; at hun kom opp av vannet etter tjue minutter, fullt utstyrt med de tradisjonelle plaggene som en sangoma bruker. Hun hadde også med seg posen med knokler en sangoma benytter for å spå om framtida og lese forfedrenes vilje. Av respekt for guddommen har hun alltid avslått å si noe om hvordan livet i elven var de fire årene hun var borte.

Hjemme i Witbank ble hun mottatt med en stor seremoni. Der fridde hun også til sin kjære Prudence og fikk ja.
– Ingen synes det var merkelig at jeg som kvinne ville gifte meg med en annen kvinne, forteller Gugu i dag.
– Vårt forhold er velsignet av forfedrene, og blir derfor høyt respektert av folk i omegnen.

Folk tror forfedrene velger ut en medhjelper, en forfedrenes kone, til alle sangomaer. Denne velges i tråd med forfedrene ånd og skal være en hjelper for sangomaen. Det gir homofile og lesbiske en mulighet til å gifte seg med sine partnere i den tro at det er forfedrene som har bestemt dette.

Gugus far ga det nygifte paret et eget hus hvor de kunne bosette seg, og Gugu også kunne praktisere som sangoma.

Flukten fra Johannesburg
Virkeligheten, eller forfedrene, innhentet imidlertid Gugu og Prudence da det unge paret etter en stund bestemte seg for å flytte til Johannesburg for å bosette seg der. Gugu hadde ikke helt glemt sin gamle drøm om å bli elektriker, og paret ønsket også å bo i en mer moderne lesbisk kultur. Det straffet seg.

På en fest i townshippet Diepsloot ble Prudence voldtatt av tre gutter, og Gugu opplevde mye hets og trakassering fordi hun levde som åpen lesbisk. På toppen av det hele nektet faren å sende dem flere penger. Han ville at de to jentene skulle komme hjem og fortsette sitt lesbiske liv i Witbank i tråd med afrikansk tradisjon. Det var også den beskjeden Gugu selv fikk fra forfedrene i en drøm.

I februar i år flyttet Gugu og Prudence tilbake til Witbank for å leve i fred med forfedrene og naboene. Dyrkjøpte erfaringer hadde lært dem at det tradisjonelle Afrika fungerer bedre for dem som lesbiske enn det moderne, urbane Afrika gjør.