Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

– Dette handler ikke om homofile foreldre, men om at barn som trenger omsorg skal få den best mulige omsorgen, sier stortingspolitiker Håkon Haugli (A).

I 2009 ble «Forskrift om fosterhjem» endret. I setningen som sa at «fosterhjem bør helst bestå av to fosterforeldre av forskjellig kjønn», ble delen om kjønn fjernet. Det innebar at homofile par også kunne melde seg som fosterforeldre. Rekrutteringen av sammekjønnspar ble fulgt opp i Barne-, likestillings- og diskriminerings departementets (BLD) forslag til statsbudsjett for 2013.

Rekrutteringskampanjer ble lansert av Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) og barnevernet, og par meldte seg på fosterhjemskurs i håp om å bli fosterforeldre. Dette var et håp som et homofilt par i Malm også hadde. Deres sak har vært omtalt av NRK etter at det homofile paret, som ble godkjent som fosterforeldre, ble møtt med avslag etter avslag på grunn av legning.

Etter flere runder tok fosterhjemstjenesten affære og paret har nå muligheter for å få et fosterbarn likevel.

Statssekretær Kjetil Ostling i BLD synes det er synd å høre om opplevelsene til det homofile paret i Malm.
– Det er ikke slik at BLD kan garantere for at slike situasjoner ikke oppstår. Nå er det også slik at det er mange godkjente fosterforeldre som må vente i lang tid før de får fosterbarn. Det er viktig å finne barn og familier som passer sammen, sier Ostling til Blikk Nett.

Han legger vekt på at det ikke er noe i regelverket som tilsier at et sammekjønnspar ikke blir tildelt fosterbarn. Som oftest er det de biologiske foreldrene som er hinderet.
– Ifølge forskriftene slik de er i dag kan de biologiske foreldrene uttale seg om valget av et fosterhjem, og det vil jo være noen avveininger av hvor mye vekt det skal legges på foreldrenes uttalelse, avhengig av om plasseringen av barnet er basert på tvang eller frivillighet, sier Ostling til Blikk Nett.

Stort behov
Det er fosterhjemstjenesten som anbefaler fosterhjem, og den endelige avgjørelsen ligger hos barnevernet. Hvert år er det behov for nærmere tusen fosterhjem i Norge, og i februar i år ble det meldt at Bufetat manglet 500 fosterhjem.

– Det barnevernet helt åpenbart må gjøre er å jobbe veldig tett med biologiske foreldre, samt sørge for tett oppfølging slik at man oppnår den tryggheten barnet trenger, enten de skal bo hos par av samme kjønn eller andre familier. Det er en oppgave barnevernet må gjøre grundig, sier Ostling og legger til at det er barnets beste som skal stå i fokus i disse sakene.

– Men like viktig er det å skape et godt samarbeidsklima mellom biologiske foreldre og fosterhjem. Det kan være forskjellige forhold som gjør at barnevernet blir bekymret for samhandlingen mellom foreldre og fosterhjem, som livssyn, religiøs tilhørighet og geografiske avstander. Men at et fosterhjem som består av to personer av samme kjønn skal oppfattes som et problem, det er noe vi må jobbe for å forebygge, avslutter Ostling.

Negative ringvirkninger
Stortingspolitiker Håkon Haugli (A) har engasjert seg i saken og stilte et skriftlig spørsmål til Barne-, likestillings- og inkluderingsminisiter Inga Marte Thorkildsen i Stortinget. Haugli etterspurte hvordan ministeren vurderer arbeidet med å rekruttere par av samme kjønn som fosterforeldre.
– Jeg spurte også om det er hennes inntrykk at slike par likebehandles med andre par, sier Haugli til Blikk Nett.

I svaret fra Thorkildsen står det også at barnet og foreldrene skal få anledning til å uttale seg før barnevernet velger fosterhjem.
– Mye av den motstanden man møter hos biologiske foreldre i slike saker handler om rene fordommer, i tillegg til bekymring for barnets velferd. Det er nok også snakk om frykt for det som er ukjent. Dette er noe barnevernet må jobbe for å bukt med, sier Haugli til Blikk Nett.

Han mener barnevernet også må jobbe begge veier, både overfor biologiske foreldre, men også overfor potensielle fosterhjem, enten det er heterofile eller homofile par.
– Jeg frykter at den kan gå litt automatikk i dette og at når biologiske foreldre sier nei, så føyer barnevernet seg med en gang. Det er viktig at barnevernet ikke aksepterer rene fordommer og viser for stor forståelse for en skepsis overfor homofile par som ønsker å være fosterforeldre.

Hauglis spørsmål til Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren tok utgangspunkt i den omtalte saken i Malm, men han er også bekymret for at flere skeive par møter samme motstand.
– Vi vet at det står mer enn 500 barn i kø for å få fosterhjem i Norge i dag. Og vi vet at det er homofile som er i stand til å tilby god omsorg, og som er godkjente som fosterforeldre. I tillegg har Bufetat kjørt kampanjer for å rekruttere homofile fosterhjem – og når de melder seg så risikerer de altså oppleve det samme som paret i Malm, sier Haugli til Blikk Nett.

Han mener hendelsen med det homofile paret i Malm kan sende ut negative signaler.
– Den gir et veldig uheldig signal om at homofile oppleves som annenrangs foreldre, og slik kan vi ikke ha det. Tvert i mot. Det er all grunn til å oppmuntre homofile til å være fosterforeldre. Dette handler ikke om homofile foreldre, men om at barn som trenger omsorg skal få den best mulige omsorgen, avslutter Haugli.