Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Desirèe Ulvestad-Grandahl anbefaler vårkonsert.

– Jeg anbefaler bandet Tideland. De feirer våren med en konsert på Verdensspeilet i Fredrikstad 4. april. Tideland er et østfoldbasert band som består av Maria Moe, Kristian Grude, Bjarne Gustavsen og Tor Hauge. De spiller musikk med referanser til Alysson Krauss, Tom Waits og The Band for å nevne noen. Maria Moe som er vokalist og låtskriver, har tidligere sunget med både Jo Nesbø og Henning Kvitnes. Dette er fantastisk, stemningsfull musikk med utrolig gode tekster. Tideland spiller en miks av flere sjangere, men er sterkt inspirert av country, uten at det skal skremme bort noen.

Desirèe Ulvestad- Grandahl står selv på scenen på Verdensspeilet onsdag 27.mars. Da blir det synthpopkonsert med Chinese Detectives. Med Desire Grandahl på vokal lader denne synthtrioen opp til 80-tallsfest i påsken etter 14 års fravær.

– Hvilken kultur er du mest glad i?
– Jeg er glad i alle typer kultur, men musikk og teater står mitt hjerte nærmest. For meg er dette to uttrykksformer som har få begrensninger. Siden jeg selv er utøvende innen begge felt, føler jeg at dette er min hjemmebane på mange måter. Både i utføring og som publikummer. Musikk og teater kan glede deg, trøste deg, ryste deg og engasjere deg. Det elsker jeg.

– Hva er homokultur for deg?
– Jeg synes det er litt kjipt å sette en merkelapp på dette. Homoer finnes i alle typer kultur. Men hvis jeg skal si noe som jeg føler kjennetegner homokultur, så må det være uredd, fri, fargerik, vidunderlig alternativ og ekstremt allsidig kultur.

– Hva er din beste kulturopplevelse?
– Jeg har hatt uendelig mange forskjellige og bra kulturopplevelser. Noen som peker seg ut er min første konsert med Eva Dahlgren. Det var i Fredrikstad en gang på slutten av 80-tallet på en liten scene. Det var rett og slett magisk. En annen opplevelse var vokalgruppa The Manhatten Transfer på Oslo Konserthus sammen med Danmarks Radio Symfoniorkester en gang på starten av 90-tallet. Herre jemini, hvor de kan synge. Det var en stor opplevelse. Og den siste jeg må trekke fram, er forestillingen «Some Like It Hip Hop» som jeg så i London i fjor høst. Dette er den kuleste forestillingen jeg har sett på lenge. Dansekompaniet Zoonation står bak, og dette er hovedsakelig en danseforestilling med minimal dialog, men med utrolig mye heftig musikk og bra sangere. Skulle ønske jeg var 20 år, hadde kropp som en gazelle og kunne danse hip hop.

– Og din verste kulturopplevelse?
– Når det gjelder verste kulturopplevelse, er det verre. Jeg har sett mange av dem også, men jeg prøver å trekke noe godt ut fra det meste. Og i hvert fall en lærdom som sier at dette skal aldri jeg gjøre selv. Jeg tror de verste opplevelsene kommer når noen ikke respekterer sitt publikum og sitt materiale. De er nødt til å ta det på alvor. Ellers blir det fort grusomt.